5 år siden nullvisjonen for selvmord: – På høy tid tiltak prioriteres – med ressurser

NSSF sin 13. nasjonale konferansen om selvmordsforskning og -forebygging, 4. – 5. september, trakk fullt hus. Mental Helse deltok med stand, i panelsamtaler og holdt foredrag. Et viktig fokus var handlingsplanen for selvmordsforebygging som ble lagt frem for 5 år siden. Hva har skjedd siden?

Angst, skam og unnvikelse: Hvordan bedre systematikken i selvmordsforebygging? er tittelen på den 13. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og -forebygging. Konferansen fant sted på Quality Expo Hotel på Fornebu, og innledet med gode erfaringer fra arbeidet med selvmordsforebygging i Danmark.

– Risikoen for selvmord er desidert størst blant mennesker som nylig har hatt et selvmordsforsøk, og blant personer med ulike psykiske lidelser. Selvmord er et økende folkehelseproblem, men det finnes tiltak som virker. I Danmark har vi nå en investeringsplan hvor vi jobber målrettet med tiltak for å endre den dystre statistikken, viser Merete Nordentoft til, forsker ved København universitetet.

For ambisiøs og samtidig lite konkret

Norge har også en handlingsplan for selvmordsforebygging, med en nullvisjon: Ingen å miste. Planen inneholder 61 tiltak, og har fått kritikk for å være for ambisiøs og samtidig ikke målrettet nok.

– Vi trenger en nullvisjon for selvmord, for vi har absolutt ingen å miste. Det var ingen som reagerte da nullvisjonen for dødsulykker i trafikken ble lagt frem. Da fulgte det også med midler. Vi må ta en grundig gjennomgang. Vi må se på hvilke av de 61 tiltakene vi skal prioritere og hvordan, for selvmord er en kompleks utfordring, sier Aina Nybakke. Hun deltok i konferansens siste panelsamtale – om handlingsplanen og hva vi trenger fremover.

– Kanskje er det ikke i spesialisthelsetjenesten vi skal legge inn midlene, men i skolene og i kommunene. Mye av ansvaret legges på bruker- og pårørendeorganisasjonene, og det koster også penger. Ensomhet og utenforskap er blant de største utfordringene vi har. Samtidig er gode møteplasser som bekjemper dette, blant de rimeligste tiltakene, fortsetter Nybakke.

Møteleder Anders Lie Brenna utfordret panelet, som bestod av Aina Nybakke, Lars Lien (leder Norsk psykiatrisk forening), Tove Gundersen (Rådet for psykisk helse) og Lars Mehlum (NSSF) om å gå sammen om prioriterte tiltak og mål. Og samtidig vurdere å gjøre som Danmark: Å kalle handlingsplanen for en investeringsplan – for det er jo nettopp investering det er!  

Psykisk helse i skolen = god forebygging

Et av tiltakene i handlingsplanen for selvmordsforebygging er YAM – undervisning i psykisk helse for Vg1-elever. Organisasjonene bak Rådet for psykisk helse stod samlet om å anbefale YAM til alle skoleelever i Norge da planen ble lansert – og gjør det fremdeles.

Helsedepartementet tok det til seg, men så ble det stille.

– I ettertid har vi forstått at mye av det handler om metodefrihet i skolen. Det går ut på at skolene selv skal få bestemme programmer og undervisningsopplegg. Det blir argumentert med at det er de som kjenner elevene i best og er best egna til å velge opplegg. Også når det gjelder psykisk helse og temaet selvmord. Det er vi uenige i, sier Fredrik T. Nordanger, prosjektleder for YAM, og utdyper:

– I dag er det ikke et eget program om psykisk helse i læreplanen, og det er heller ikke et tema som lærerne er innom i sin utdanning. Tilbakemeldingene fra skolene som har hatt YAM er at de er takknemlige for å få noen som kan temaet til å ha opplæring for elevene – for de er selv redde for å si noe feil. Det er mange dyktige lærere, men elevene kan ikke være avhengige av at læreren er interessert i temaet for at de skal få et godt tilbud.

Nordanger fikk mulighet til å gå i dybden om YAM under et foredrag fredag. YAM går over fem klassetimer, og elevene lærer gjennom rollespill og ulike oppgaver. Elevene får også vite hvor de kan søke hjelp. YAM har vist enorm effekt på forebygging og reduksjon av angst, depresjon og selvmordsadferd, les mer her!

Åpenhet bryter tabuer

I en panelsamtale om hvordan åpenhet kan redusere risikoen for selvmord, var landsleder Ole-Marius Minde Johnsen ærlig om sine egne utfordringer.

– Jeg kunne selv ha blitt en del av statistikken. Når du først tar steget og åpner deg om det som er vanskelig, er det utrolig viktig å bli møtt, lyttet til og tatt på alvor. Vi må passe oss for å se på selvmordstanker som noe unikt. Vi må se det i sammenheng med andre faktorer. Selvmordstanker kan også utarte seg på mange ulike måter, i form av ensomhet, uro eller psykiske lidelser. Det er et sammensatt problem.

700 mennesker tar livet sitt årlig, og tre fjerdedeler er menn. Selv om vi har mye åpenhet rundt psykiske helseutfordringer og selvmord i dag, er det fremdeles et tabubelagt tema.

Mennesker som åpner seg blir møtt med at de er «modige» som tør å stå frem. Dette understreker at stigmaet fremdeles står sterkt i samfunnet vårt.  

– Vi må lære oss å bruke ord og begreper for å kunne forklare hva vi står i, og for å lettere kunne forstå og hjelpe hverandre. Det handler også om å normalisere det å ha det vanskelig. Vi må gi våre unge verktøyene for å kunne sette ord på tanker og følelser. Det gjør vi gjennom våre skoleprogrammer Venn1 og YAM, avslutter Minde Johnsen.

Mental Helse mener at vi trenger:

Ny handlingsplan med færre tiltak, som er mer forpliktende.

24/7 beredskapsteam i alle kommuner med medfølgende midler.

Pålagt aktiv oppfølging etter utskrivelse.

Øremerkede midler til forskning på selvmord blant menn, med påfølgende kunnskapsbaserte tiltak som virker.

Inkludere økonomisk rådgivning i kartlegging, en del av faste spørsmål som stilles uavhengig av hjelpenivå.

At tiltak som faktisk virker prioriteres.