– Det må satses på forebygging av psykisk helse

Psykiske lidelser uføretrygder flere enn alle hjerte-karlidelser, kreft, diabetes og kols – til sammen. – Kapasiteten og tilbudet innen psykiske helsetjenester må styrkes, samtidig som at det må satses på forebygging, sier Haakon Steen, sentralstyret i Mental Helse.

Det må satses på forebygging: Fredag deltok Mental Helse, ved Haakon Steen, på et innspillsmøte med SV på Stortinget. Her fikk vi muligheten til å komme med innspill til psykisk helse i spesialisthelsetjenesten.

Psykiske lidelser er i dag Norges dyreste sykdom. De koster landet nærmere 300 milliarder kroner per år, ifølge Helsedirektoratet.

Dette tilsvarer 4 forsvarsbudsjetter, eller 8 Follobaner, 2 hele helsebudsjetter, eller 126 stortingsgarasjer.

Hvert eneste år.

Allikevel, utgjør psykisk helse bare 20 % av midlene i helsebudsjettene. Forebygging, som er det mest virkningsfulle alternativet mot psykiske helseplager, utgjør mindre enn 2 % av dette og blir stadig mer en fjern tanke i møte med den trangere tiden vi går inn i.

Les også: – Brukermedvirkere må involveres i alle ledd

Enorme samfunnskostnader

Psykiske lidelser uføretrygder flere enn alle hjerte-karlidelser, kreft, diabetes og kols – til sammen, i følge FHI. Ingen sykdomsgrupper gir større helsetap. Ingen står for flere tapte friske leveår i arbeidsdyktig alder. Dette medfører enorme samfunnskostnader.

– Mental Helse mener det er behov for å ha to tanker i hodet samtidig. Det må finnes et godt nok behandlingstilbud hvor det igangsettes behandling raskt. Samtidig må det satses på forebygging av psykisk helse, peker Steen på, i innspillet til regjeringen.

– Det er større effekt å forebygge mot psykiske helseplager enn å behandle dem. Særlig må innsatsen ovenfor de unge styrkes. Med dagens kunnskap kunne vi halvert forekomsten av vanlige psykiske helseplager blant unge, legger han til.

Stor mangel på psykiatere og spesialister

Riksrevisjonen har vært tydelig på at forskjellene mellom psykiske helsetjenester er for store i landet og at adressen avgjør hvilken helsehjelp du kan få.

– Vi ber derfor om at det satses på variasjon i tjenestetilbudet. Ikke alle egner seg for standardiserte behandlingsforløp. Recovery og relasjonsbygging over tid har en bedre og mer langvarig effekt for mange. Men, vi går mot en retning hvor det blir stadig vanskeligere, viser Steen til.

På 20 år har over 3000 døgnplasser forsvunnet. Antall liggedøgn har blitt redusert fra 27 til 18 døgn. Flere steder er ventetiden hos mange avtalespesialister nå over ett år.

– Samtidig står vi ovenfor en stor mangel på psykiatere og spesialister i landet. Over halvparten av psykiatriske sykehusenheter opplever utfordringer med å rekruttere psykiatere, noe som begynner å gå utover den faglige kvaliteten, sier Steen, og fortsetter:

– Blant annet gjør det medisinering mer fremtredende enn terapi ettersom behandlere får mindre tid til hver pasient.

– Reduser ventetiden til 25 dager

Mental Helse mener at ved å øke innsatsen til behandling av psykisk helseproblemer samtidig som man satser på forebygging vil man redusere samfunnskostnadene betraktelig.

– Maksimal ventetid i psykiatrien bør reduserer til 25 dager. Vi må beholde det varierte tjenestetilbudet vi har i dag og det må satses mer på utdanning og rekruttering av helsepersonell. Tjenestene må opprettholdes rundt om i landet, for kompetanse og tilbud må være tilgjengelig der folk bor, slår Steen fast, og avslutter:

– SV må være tro mot sitt program og øke antall psykiatriske døgnplasser nasjonalt. Ikke bidra til å legge ned velfungerende spesialisttjenester.

Andre som deltok på innspillsmøtet var Psykologforeningen, Norsk psykiatrisk forening, NSF, Fagforbundet, Barneombudet, Rådet for psykisk helse og BUPA Oslo