Utvalgsleder Øystein Mæland overrekker rapporten "Bedre beslutninger, bedre behandling" fra Ekspertutvalget for samtykkekompetanse til helseminister Ingvild Kjerkol.

Ekspertutvalget for samtykkekompetanse har lagt frem sin rapport

God behandling gir godt samfunnsvern, ikke økt bruk av tvang, fastslår et samlet utvalg.

Det viktigste utvalget foreslår er at samtykkekompetanse skal bestå, av hensyn til menneskerettighetene, og det blir gjort om til beslutningskompetanse. Hele utvalget står bak at det er behov for økt bevissthet om brukermedvirkning i psykisk helsevern, og at bruk av tvang ikke gir bedre samfunnsvern, det er det god og frivillig behandling som gjør. Mental Helse har vært representert i utvalget ved seniorrådgiver Joachim Kjennerud.

– Dette handler om vern av alles rettigheter i møte med helsevesenet, og alles rett til å ha en stemme i egen behandling, sier Joachim Kjennerud.

33 anbefalinger i rapporten

Rapporten har hele 33 anbefalinger som omhandler brukerne (pasientene), pårørende, samfunnsvernet og helsetjenestene. Hele rapporten er bygget på fem søyler:
• Brukermedvirkning og beslutningsstøtte
• Pårørendeinvolvering
• Kompetansevurderinger av god kvalitet
• Helsehjelp til personer med forhøyet voldspotensiale
• Samhandling og frivillige behandlingsalternativer

Hele rapporten kan lastes ned her.

Samtykkekompetanse blir beslutningskompetanse

– Det å gi samtykke er å si ja eller nei, mens beslutningskompetanse betyr at pasienten er mer med i beslutningene om behandlingen. Beslutningskompetanse beskriver i større grad pasientens rett til større innflytelse og pasienten som en part i behandlingen, sier Joachim Kjennerud.

Utvalget viser også til at tvangsbruken har ikke blitt mindre, den har tvert imot økt etter at loven om samtykkekompetanse kom i 2017. Kjennerud opplever at jobbe i utvalget har vært komplisert og krevende, men at Mental Helses synspunkter i stor grad har blitt hørt.

– Vi har blitt lyttet til. Det har heldigvis ikke vært en skinnprosess, som jeg fryktet. Jeg fikk ikke styre diskusjonen alltid som jeg ville, men vi har fått store gjennomslag, hevder Kjennerud.

Kjennerud vil også rette en stor takk til sekretariatet som har ført rapporten i pennen. Han sier at de har vært ryddige og passet på at brukerstemmene har blitt hørt.
– Det har vært en trygghet for oss, understreker Kjennerud.
– Vi fikk diskusjonen inn på et riktig spor fra starten, og det ble raskt enighet om at bildet var mer komplekst enn hva mandatet tilsa. Det var ikke slik at alt som var feil med psykisk helsevern skyldtes loven om samtykkekompetanse.

Seniorrådgiver i Mental Helse, Joachim Kjennerud til venstre i bildet og helseminister Ingvild Kjerkol til høyre.
Seniorrådgiver i Mental Helse, Joachim Kjennerud har representert Mental Helse i Ekspertutvalget for samtykkekompetanse og har fått gjennomslag for at god behandling gir godt samfunnsvern, ikke bruk av tvang. Her sammen med helseminister Ingvild Kjerkol på fremleggelsen av rapporten 15. juni 2023.

Gjennomslag for brukerperspektivet

Mental Helse har fått gjennomslag for følgende anbefalinger:
– Videreføre vilkåret for samtykkekompetanse.
– Erstatte samtykkekompetanse med beslutningskompetanse.
– Fremme tillit under bruk av tvang.
– God ordning for beslutningsstøtte. Rett til å få hjelp til å ta beslutninger, spesielt når du har nedsatt evne til å ta beslutninger. Dette er spesielt viktig for pasienter under tvangsvedtak.
– Forebygging av tvang – øke forskning på alternativer til tvang og jobbe med nye behandlingsmetoder, spesielt for pasienter som ikke har effekt av medisinbehandling.
– Mer kunnskap om frivillige behandlingsalternativer.
– «Nasjonale faglige råd for å forebygge tvang» må implementeres. Det innebærer et faglig løft for spesialistene – for at de skal forstå loven bedre. Loven skal praktiseres likt av alle. Det skjer ikke i dag.
– Viktigheten av god finansiering og støtte til brukerorganisasjoner innen psykisk helse og rus.

Utvalget er kritiske til Kripos-rapporten

Kripos la i desember 2022 frem en rapport om «Vold begått av personer med alvorlige psykiske lidelse.» Et samlet utvalg kritiserer rapporten for å være unyansert og at konklusjonene baserer seg på feilaktig bruk av tall.
I rapporten ser Kripos på gjerningspersoner med alvorlig psykisk lidelse i periodene 2014-2017 og 2018-2021, og skriver at «antallet gjerningspersoner med alvorlig psykisk lidelse var 53% høyere i den siste perioden». Dette gjengis som et av hovedfunnene, og ble ukritisk gjengitt av et samlet pressekorps.
«Flere politidistrikt har de siste årene meldt inn bekymringer rundt voldsutøvelse og voldspotensial blant personer med alvorlige psykiske lidelser, og de opplever problemet som økende og spesielt utfordrende», står det i rapporten.
Det eneste tallene i rapporten viser er at andel gjerningspersoner med alvorlige psykiske lidelser er stabilt over flere år, med et snitt siden 2014 på 30 % (tabell 2 s 23).

For kommentarer kontakt:

Joachim Kjennerud, seniorrådgiver, tlf 412 39 678, joachim.kjennerud@mentalhelse.no
Kristin Bergersen, kommunikasjonssjef, tlf 975 23 111

Her kan du se dagens pressekonferanse med utvalgsleder Øystein Mæland og helseminister Ingvild Kjerkol.

Hele rapporten kan lastes ned her.