Mental Helse: Helsereformen må bidra til at flere får hjelp
Mental Helse er i utgangspunktet positive til mange av forslagene i Helsereformutvalgets rapport Én helsetjeneste. Utvalget peker på flere av de viktigste utfordringene i psykisk helsevern, blant annet behovet for økt kapasitet og bedre sammenheng mellom tjenestene.
– Utvalget peker på mange av de samme problemene som vi har sett gjennom flere år. De foreslår også løsninger vi støtter. For eksempel så peker utvalget på at kapasiteten i psykisk helsevern må styrkes, herunder en kraftig økning i antall døgnplasser. Men, behovet kan være betydelig større enn det tallmaterialet som utvalget legger til grunn, sier Ole-Marius Minde Johnsen, landsleder i Mental Helse.
Vi vet at fastleger lar være å sende henvisninger til psykisk helsevern fordi de forventer at henvisningen vil bli avvist. Utvalget peker på at 30 prosent av henvisningene blir avvist, og det betyr store mørketall knyttet til personer som aldri blir henvist til spesialisthelsetjenesten, selv om de kan ha behov for slik hjelp.
Mental Helse mener dette understreker behovet for økt kapasitet, bedre tilgjengelighet og en nærmere kartlegging av det faktiske udekkede behovet for psykisk helsehjelp.
Hvordan skal helsereformen gjennomføres?
– Det store spørsmålet er hvordan dette faktisk skal gjennomføres. Vi trenger både flere døgnplasser, flere fagfolk og langsiktig finansiering dersom dette skal merkes av dem som trenger hjelp, sier landsleder Ole-Marius Minde Johnsen i Mental Helse.
I forslaget til statsbudsjett for 2027 setter regjeringen av 70 millioner kroner til flere døgnplasser. Basert på Helsedirektoratets beregninger har Mental Helse regnet ut at dette tilsvarer om lag 11 døgnplasser.
– 11 nye plasser er langt fra nok. Når utvalget selv peker på behovet for økt kapasitet, må regjeringen følge opp med en helt annen styrke. Det hjelper ikke med en god organisering dersom det ikke finnes en seng når du trenger den.
Viktige signaler om økt samhandling
Mental Helse er positive til at DPS skal videreutvikles som tverrfaglige samhandlingsarenaer mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, og ønsker å se nærmere på nærhelsemodellen hvor kommuner og sykehus i større grad kan organisere, finansiere og levere tjenester sammen. Utvalget anbefaler en slik nærhelsemodell nettopp for å bruke personell, kompetanse og ressurser bedre på tvers av dagens grenser.
Mental Helse støtter også videre satsing på ACT, FACT og FACT-ung og flere oppsøkende team.
– Utvalget peker på behovet for langsiktig finansiering. Der ligger kjernen. Hvordan skal vi finansiere dette, og hvordan skal vi få nok fagfolk? Hvis helsereformen skal bli mer enn gode intensjoner, må regjeringen svare på begge deler, sier Johnsen.
