Mental Helse konferansen formidler håp for fremtiden

Det ble satt fokus på forebygging på Mental Helse konferansen 2023, en konferanse om ungdom og press i dagens samfunn. I hver skoleklasse kan tre-fire elever sitte alene med store psykiske helseutfordringer, uten å søke hjelp. Halvparten ser likevel lyst på fremtiden.

Konferansen formidler håp for fremtiden:

– Forebygging er så viktig, særlig når vi vet at halvparten av unge som har det vanskelig ikke oppsøker hjelp, verken hos venner, familie, på skolen eller i helsevesenet. Vi må inn i klasserommet, tilby skoleprogrammer innen psykisk helse, etablere flere lavterskeltilbud og legge til rette for tiltak som faktisk virker. Ikke minst må vi rette fokuset på sosiale medier, hvor de unge er og kommuniserer, og påvirkerenes rolle, sier Linda Berg-Heggelund, generalsekretær i Mental Helse.

Under åpningen lanserte Berg-Heggelund en ny rapport om ungdom og psykisk helse, som ble grunnlaget for samtalen på konferansen. Rapporten er laget av Opinion, for Mental Helse. Mer om funnene i den finner du her: Halvparten av unge med store psykiske helseutfordringer søker ikke hjelp.

Konferansen formidlet håp for fremtiden. Den ble ledet av komiker Lars Berrum og publikum fikk høre fra Arne Holte, psykolog og professor i helsepsykologi, Selma Moren fra Ung-debatt i VG og Sofie Frøysaa, komiker og foredragsholder. Konferansen fikk også kongelig besøk. H.K.H Kronprinsesse Mette-Marit ble med fra starten av konferansen.

Fikk du ikke med deg konferansen? Se den i reprise her!

Viste til opptrappingsplanen

Arne Holte hadde en interessant vri på sitt innlegg, men en konstruert samtale mellom statsminister Jonas Gahr Støre og helseminister Ingvild Kjerkol.

Holte viste til hvor mye psykisk helse koster samfunnet, mellom annet at det er 4-5 ganger dyrere enn å drive Forsvaret, at psykiske lidelser koster mer enn diabetes og kols til sammen, og at størstedelen av de som er trygdet er det på grunn av psykisk uhelse.

– Selvmord er den hyppigste dødsårsak blant unge, og halvparten vil oppleve en psykisk sykdom før fylte 40 år. Regjeringen har lovet oss en ny opptrappingsplan for psykisk helse. Her er læringspunktene fra tidligere tabber. Her er suksessfaktorene for et psykisk sunnere folk!

Har sosiale medier blitt et utstillingsvindu?

Selma Moren var ærlig da hun sammenlignet sin egen feed på sosiale medier med nylige bilder fra kamerarullen på telefonen. Førstnevte viser en hakket mer forskjønnet utgave av virkeligheten.

– Har sosiale medier blitt et utstillingsvindu? Vi trenger en bedre samtale om press på sosiale medier, og ta skikkelig tak i hvor lett påvirket vi blir. Vi må ta et steg tilbake og gjennoppta kontrollen, og ikke minst må vi begynne å snakke om hvordan vi føler oss, hvor sårbare vi faktisk er for den negative påvirkningen, sier hun, og legger til:

– Kanskje bør jeg selv gå en runde med hvordan jeg bruker min lille plattform.

Moren fortalte også om sin rolle som journalist i VGs nye satsing Ung-debatt, hvor målet er å få unge til å snakke om og debattere egne utfordringer – fritt fra voksnes innblanding.

1 av 4 opplever netthets

I innlegget “Internett som skolegård”, fortalte Sofie Frøysaa om sin egen historie, om mobbing, utenforskap og psykisk uhelse. Det tok henne 22 år å få riktig diagnose og fem avslag fra DPS før hun endelig fikk hjelp som 30-åring.

– Det er vondt at det er så vanskelig å få hjelp, og at så mange unge lider i stillhet. Selv er jeg glad for at vi ikke hadde sosiale medier da jeg vokste opp. Vi har fått enda en arena hvor mobbing foregår, digital vold, og det finnes ikke et godt nok rettsvern for unge mennesker som opplever dette. Og, hvordan kan du vite hva du blir utsatt for om du ikke vet hva et overgrep går ut på?

Vår ferske rapport viser at hele 1 av 4 har opplevd netthets i en eller annen form. Frøysaa viser til at netthets har ført til at flere ikke tør å bruke stemmen sin. Det sitter en mobb klar med trusler og hatefulle ytringer. Som kvinne og komiker har Frøysaa selv erfart dette.

– Be hverandre begrunne påstander, gå inn i diskusjonen på en saklig måte, og rapporter! sier Frøysaa. Hun avslutter innlegget sin med en klar oppfordring:

– Vær til stede for andre og våg å “være til bry”.

Forebygging nytter

Marthe Gjerde Larsen og Fredrik Nordanger fortalte om Mental Helse sine skoleprogram, Venn1 og YAM. Det er stort behov og ønske blant skolene å tilby disse programmene, og forskning viser at programmene har god forebyggende effekt. Les mer om Venn 1 og YAM her.

Videre fortalte Tom Guldberg i Headspace om Mental Helses nye lavterkseltilbud for unge, Headspace, som nå etableres i fem pilotkommuner i Norge.

– Ungdom etterlyser noen som tar de på alvor – og det er her Headspace kommer inn. Ungdom trenger et sted å gå, et sted som er åpent og tilgjengelig når de trenger det, ikke om seks måneder. Skal vi ta ungdommene på alvor må vi først høre på hva de har å si, og hva med å så ta konsekvensene for det vi allerede vet? Forebygging nytter.

Sammen formidlet de håp for fremtiden på konferansen.

Rekordmange henvendelser på chat

Mental Helses hjelpechat, Sidetmedord, har aldri fått så mange henvendelser som i fjor. Det er den eneste døgnåpne chatten i Norge der alle kan ta kontakt, og hvor nesten alle får svar.

– Chatten er vårt viktigste tilbud for barn og unge, og 63 prosent er under 24 år. Ungdom kan enkelt og anonymt ta kontakt med en tilgjengelig voksen som lytter og tar de på alvor. De yngste som kontakter oss er 9 år og 26 prosent er gutter. Det er så viktig at unge gutter tar kontakt, sier teamleder Kenneth Pedersen.

Pedersen merker ekstra stor pågang når det er uroligheter ellers i samfunnet, som under koronapandemien, skolestreiken og krigen i Ukraina. Likevel formidler konferansen håp for fremtiden.

– Chatten redder liv. Derfor er det så frustrerende at det kuttes i statsbudsjettet. I fjor mistet vi de øremerkede midlene og som en konsekvens av dette har vi måtte si opp ansatte. Det er veldig uheldig for brukerne, det må satses mer på tiltak og tjenester som virker, slår han fast.

Under konferansen ble det lansert et nytt samarbeid med stiftelsen INSJ, som har som mål å skape en mer positiv feed i sosiale medier. Influensere, med sin enorme påvirkningskraft, binder seg til å donere èn prosent av inntekten til gode formål.
Les mer om INSJ her.

En samtale om håp

Den ble avrundet med en samtale om håp, med Gisle Agledahl, influenser Sabina Majaliwa, Ole Johannes Ferkingstad og Per Arthur “Helsebror” Andersen. Egne erfaringer ble delt, sosiale mediers påvirkning ble diskutert og løsninger lagt frem. Konferansen ble avsluttet med et håp om fremtiden:

– Jeg har ikke tall på hvor mange som har kommet, spurt om hjelp og kommet tilbake noen år etterpå og fortalt at de nå har det bedre. Vi har hjulpet mange gutter videre til spesialisthelsetjenesten. De har spredt ordet til venner, og det er noe av det jeg er mest stolt over, sier Andersen.

– Jeg opplevde at en kom bort og fortalte at han hadde fått det bedre etter Venn1, at han hadde håp og tro på at det kunne bli bedre. Det gir meg håp om at Venn1 kan fortsette å inspirere unge i fremtida, sier Ferkingstad.