Dialogmøte mellom Mental Helse og Politidirektoratet
Torsdag 20. april møttes Mental Helse og Politidirektoratet for å snakke om psykiske lidelser og samfunnsvern. – Vi tror at vi sammen kan forebygge bedre, og gjennom dialog og kompetanseheving bidra til mindre diskriminering og stigmatisering, sa landsleder Ole-Marius Minde Johnsen i innledningen av møtet.
Med bakgrunn i flere alvorlige medieomtalte saker som omhandler mennesker med psykiske lidelser som begår drapsforsøk/drap og/eller blir skadet/drept under en politiaksjon, så ønsket Mental Helse en dialog med politiet og inviterte seg selv til Politidirektøren for et møte.
– Vi opplevde en lydhør politidirektør som så viktigheten av å ha dialog med oss som en stor medlemsorganisasjon innen psykisk helse, understreker Minde Johnsen.
Feil i Kriposrapporten
Rapporten som Kripos la frem i desember 2022 bidrar ikke i en riktig retning, men viser et uriktig og skadelig bilde av virkeligheten. Det eneste tallene i rapporten egentlig viser er at andel gjerningspersoner med alvorlige psykiske lidelser er stabilt over flere år, med et snitt siden 2014 på 30 % (tabell 2 s 23).
I rapporten ser Kripos på gjerningspersoner med alvorlig psykisk lidelse i periodene 2014-2017 og 2018-2021, og skriver at «antallet gjerningspersoner med alvorlig psykisk lidelse var 53% høyere i den siste perioden» (s 7 og s 24). Dette gjengis som et av hovedfunnene, og ser veldig dramatisk ut.
– Tallene i rapporten er for så vidt korrekt, rent matematisk, men det er sterkt misvisende og manipulerende fordi små tall gir store utslag, fremhevet fagsjef Jon Fabritius i møtet.
Han uttrykte videre sin bekymring over at PST i sin trusselvurdering for 2023 la tallene fra rapporten til grunn.
– At mennesker med alvorlig psykisk lidelse utgjør «en betydelig trussel» for samfunnet kan man ikke konkludere med, og dette støttes også av Psykologforeningen, sa Fabritius.
Mental Helse er urolige for utviklingen
Mental Helse er urolige for utviklingen, fordi politiet registrerer nøye hvorvidt et menneske bryter loven i psykisk ustabil tilstand, men fører ingen statistikk på hvor ofte politiet påfører skader eller utøver vold mot noen i behov av helsehjelp. Når mennesker er psykotiske er de i en sårbar tilstand der de som oftest ikke er voldelige, men har behov for å bli møtt med trygghet, vennlighet og kunnskap.
Spesielt viktig er dette i lys av midlertidig bevæpning av politiet. Mental Helse mener at politiet trenger mer kompetanse om psykiske lidelser og hvordan de de-eskalerer truende situasjoner uten bruk av vold og makt.
– Heldigvis er det mange i politiet med gode holdninger og kunnskap om dette, men langt fra alle, avslutter Minde Johnsen.
På agendaen stod også revisjon av rundskrivet om politiets bistand til helsevesenet/psykiatri, hvor det var enighet om at Mental Helse kunne bistå når det skal implementeres.
– Vi er glade for å møte Mental Helse, som vi ser på som en viktig samfunnsaktør, og vi ser gjerne på områder hvor vi kan samarbeide, sa politidirektør Benedicte Bjørnland som avsluttet dialogmøtet.
