Innspill til Vær Varsom-plakaten: Åpenhet motvirker selvmord

Norsk Presseforbund inviterer til innspillsmøter om medienes dekning av selvmord. – Åpenhet om psykisk helse er en av de viktigste faktorene for å motvirke selvmord, sier Aslaug Timland Dale, daglig leder for Mental Helses svartjenester.

Presseforbundet oppnevnte i fjor høst et utvalg som skal vurdere mulig revisjon av punkt 4.9 i Vær Varsom-plakaten (VVP), om medienes omtale av selvmord og selvmordsforsøk.

23. og 24. januar arrangerte utvalget innspillsmøter på Pressens hus i Oslo, der representanter fra ulike fagmiljø, organisasjoner og etterlatte, samt mediene, ble invitert til å dele sine synspunkter om tematikken knyttet til dagens VVP 4.9.

Aslaug Timland Dale stilte på vegne av Mental Helse. Av de mange som kontakter oss, er det flere som står i akutt fare for selvmord.

– I snitt må vi ha bistand fra ambulanse og politi nesten hver dag for å avverge et pågående selvmordsforsøk. Men først og fremst er vår oppgave å forebygge selvmord.

Se hele innspillsmøtet til PFU her.

Flere selvmord etter presseoppslag?

Det kan være ulike grunner til hvorfor selvmord kan ha allmeninteresse og nyhetsverdi, viser Timland Dale til:

– Det kan være at et selvmord ble utført på en offentlig plass eller av en kjent person. Det kan også være at man omtaler selvmordsproblematikk på et mer generelt grunnlag. Men ulike årsaker gir ulik innvirkning på hvordan det oppfattes av enkelte i samfunnet – særlig de mest sårbare er mest utsatt.

Etter Robin Williams sin død i august 2014 ble det gjort undersøkelser av hvordan medieomtale spilte inn på statistikken. Undersøkelser viste etterpå at selvmord i USA økte med hele 10 prosent og den største gruppen var menn 30-44 år. Det må tas i betraktning at det er stor variasjon i retningslinjene for hvordan slike saker omtales i USA.

I romjulen 2019 fikk Mental Helse en dobling av antall henvendelser på alle våre plattformer etter Ari Behns bortgang.

– Vi opplevde et ekstremt trykk på våre tjenester og en sterk bekymring for dem vi ikke har klart å være der for. Samtidig er vi takknemlige for at så mange kontakter oss med selvmordstanker, slik at vi kan forsøke å hjelpe dem, forteller Timland Dale.

Statistikk fra UiO og NSSF viser en økning i antall selvmord på 19 prosent de påfølgende månedene etter Behns død.

– Om det har noen sammenheng eller om det er en variasjon som kan være innenfor normalen, kan mulig forskerne si mer om, sier Timland Dale, og fortsetter:

– Men Mental Helse er av den oppfatning at medienes omtale av hendelser knyttet til selvmord, har innvirkning på de som allerede har det vanskelig eller har selvmordstanker.

Etterlyser med åpenhet om psykisk helse

De aller fleste selvmord og selvmordsforsøk gjøres av personer med psykiske helseproblemer som kan behandles. Derfor kan det også forhindres.

– Det gjøres ikke nok for å forebygge selvmord. Det er et skrikende behov for å styrke de psykiske helsetjenestene. All forskning tilsier at ved å forebygge mot psykiske helseplager og samtidig styrke den psykiske folkehelsen at vi vil kunne få ned selvmordstallene betraktelig, forteller Timland Dale.

– Dessverre ser det ut til at vi går motsatt vei, hvor budsjettene blir strammere og behandlingstilbudene dårligere, fortsetter hun.

Hver uke er det ni menn og tre kvinner i Norge som dør i selvmord. Det er den offisielle statistikken. Mørketallene er sannsynligvis store. Flere enn noensinne dør av overdoser og mange av dødsulykkene i trafikken kan betegnes som selvmord.

– Selvmord er et folkehelseproblem som trenger mer åpenhet og oppmerksomhet. Her har pressen en viktig rolle å spille, og det bør fremgå også i selvmordsparagrafen. Vi mener at pressen har et særlig stort ansvar for å skrive mer om psykisk helse. Vår oppfordring derimot er at pressen må bidra til mindre stigmatisering av psykisk sykdom.

Berøringsangst vedlikeholder tabuer og stigmatisering

Mental Helse mener at vi, i stedet for å utvide allerede eksisterende lover og forskrifter, bør bruke dem vi har fullt ut.

– Dagens tekst i Vær Varsom-plakaten fungerer, men det er berøringsangsten som holder mange journalister tilbake fra å skrive om et vanskelig tema. Ved å holde igjen på historiene blir stigmatisering og tabu fremtredende.

Pressen skriver om drap og trafikkdødsfall uansett hvor ubehagelig det er for etterlatte, og pressedekningen har bidratt til at dødsfallene har gått ned.

– Selvmord er et folkehelseproblem som trenger samme oppmerksomhet for å få ned selvmordstallene. Mediene må være sitt ansvar bevisste og bidra til nyansert nyhetsformidling. Selvmord blir ikke borte ved at man ikke snakker om det, viser Timland Dale til.

Avslutningsvis peker Timland Dale på hvor viktig det er at hjelpetelefon og -chat blir synliggjort i artikler som omhandler selvmord og psykisk helse.

– Vi har sett en stor økning i mediesakers henvisning til våre tjenester de siste årene, men det toppet seg i romjulen 2019 ved Ari Behns dødsfall. Denne økningen ser ut til å ha blitt permanent igjennom pandemien og videre til dags dato. I fjor opplevde vi et rekordår med 374.000 henvendelser på vår hjelpetelefon og -chat.

Om Mental Helse

Mental Helse er en medlemsorganisasjon bestående av over 9000 medlemmer med erfaring fra, eller interesse for psykisk helse. Vi har lokallag som tilbyr møteplasser og aktiviteter over hele landet.

Våre kunnskapsbaserte selvmordsforebyggingsprogrammer, YAM og Venn1, bidrar vi til å gi ungdom de riktige verktøyene for å håndtere vanskelige følelser og forebygge mot selvmord. Nå jobber vi med å rulle ut nye Headspace-sentere i hele landet, en lavterskeltjeneste for unge som ikke går inn under det offentlige helsetilbudet.

I tillegg har vår hjelpetelefon vært åpen for de som trenger noen å snakke med, dag og natt, i over 30 år. Igjennom hjelpetelefonen og chattetjenester mottar vi opp mot 400.000 henvendelser i året.