Statsbudsjett 2026: Øk fribeløpet til 1G
Landsleder Ole-Marius Minde Johnsen deltok i dag på høring i arbeids- og sosialkomiteen om forslag til statsbudsjett for 2026. La oss følge målet om at det skal lønne seg å jobbe, øk fribeløpet til 1G. Vi må gjøre det enklere for uføre, ikke gjøre det som er enklest for NAV, var landslederens hovedbudskap.
Mange riktige grep i statsbudsjettet
Regjeringen gjør mange riktige grep i forslag til statsbudsjett. Mental Helse vil spesielt fremheve at ungdomsprogrammet, «varig lønnstilskudd» og VTA styrkes.
Vi har også sett gode resultater av individuell jobbstøtte (IPS), hvor mange som har hatt psykiske helseutfordringer har kommet ut i jobb. Derfor er vi positive til at regjeringen også styrker denne ordningen.
Likevel: Noen er for syke for å jobbe. Arbeidslinja er ikke for alle, og derfor må vi i størst mulig grad jobbe for å beskytte og styrke de ordningene vi har for å motvirke utenforskap.
Dagens fribeløp for kombinasjon av arbeidsinntekt og uføretrygd på 0,4G er for lavt.
Når vi hører argumenter for hvorfor dette ikke kan økes til 1G, virker det mest som om det er fordi det er vanskelig for NAV. Det er en underlig argumentasjon, og da må vi stille spørsmålet hvem NAV er til for.
Det er så mange som vegrer seg til å takke ja til mer jobb fra arbeidsgiver fordi de vet at de vil få en regning om 10 måneder fra NAV. De blir bedt om å holde av penger i nesten ett år fordi de sa ja til å jobbe litt mer. Flere som i utgangspunktet ønsker å bidra mer lar være, fordi man må planlegge og beregne hvor mye jeg blir skyldig året etter, og for guds skyld håpe at det ikke kommer en uforutsett utgift i løpet av året. Så la oss følge målet om at det skal lønne seg å jobbe, øk fribeløpet til 1G. Vi må gjøre det enklere for uføre, ikke gjøre det som er enklest for NAV.
Belønn forebygging av psykiske helseutfordringer
Det er fremdeles vanskelig for arbeidstakere å snakke om psykiske helseutfordringer på jobben. 1 av 4 lar være. Angst og depresjoner er blant de vanligste årsakene til sykefravær, og det som fører til flest tapte arbeidsår.
I 2026 skjerpes arbeidsmiljøloven: Arbeidsgivere skal identifisere, vurdere og redusere psykososiale risikofaktorer. Tiltak skal dokumenteres og følges opp. Arbeidstilsynet kan ilegge bøter på inntil 50 ganger grunnbeløpet ved brudd. Med andre ord: Å handle er ikke valgfritt – det blir et lovkrav.
Bedre psykososialt arbeidsmiljø gir lavere fravær, høyere produktivitet og bedre omdømme. Det er også et rekrutteringsspørsmål. 111 000 unge står utenfor skole og jobb. Antallet unge uføre er doblet på ti år, med psykiske lidelser som viktigste årsak. Fremtidens arbeidskraft forventer arbeidsplasser som forebygger, ikke bare reparerer.
Derfor: Belønn forebygging. Arbeidsgivere som faktisk reduserer psykososial risiko og holder folk i jobb bør merke det på bunnlinjen gjennom bedre insentiver og støtteordninger.
Hvert tapte dagsverk er et tap for samfunnet – og et menneske som mister fotfeste.
Mental Helse ber komiteen prioritere økt fribeløp for arbeidsinntekt ved uføretrygd og tydelige insentiver for arbeidsgivere til å satse på god psykisk helse for sine ansatte.
