Tidlig og styrket innsats for selvmordsforebygging

Aina Nybakke deltok på innspillsmøte for ny handlingsplan for selvmordsforebygging 25. november. Hun løfter fram tre innsatsområder vi mener er avgjørende for å få en handlingsplan som er reell, virkningsfull og forebyggende på kort og lang sikt.

– Selvmordsforebygging er et område Mental Helse har bred kompetanse på, gjennom organisasjonens arbeid, erfaringene fra våre bruker- og støttetjenester og tilbakemeldinger fra mennesker i krise, pårørende og fagmiljøer. Våre innspill tar særlig utgangspunkt i behovene vi ser gjennom Hjelpetelefonen, våre medlemmer, lokal- og fylkeslag, sa Nybakke innledningsvis på innspillsmøte.

Mental Helse peker på tre prioriterte innsatsområder for en målrettet handlingsplan for selvmordsforebygging:

1. Styrking av tidlig innsats og tilgjengelige lavterskeltilbud i hele landet

Manglende tilgang til tidlig hjelp er en av de mest alvorlige risikofaktorene for selvmord. Mange oppsøker ikke helsetjenesten før situasjonen er kritisk, enten på grunn av skam, lange ventetider, manglende henvisning eller manglende informasjon om hvor de kan få hjelp.

Mental Helse mener at handlingsplanen må:

• Sikre stabile, forutsigbare og langsiktige rammer for lavterskel psykisk helse-hjelp både digitalt og fysisk, inkludert frivillige og ideelle aktører.
• Lovfeste tilgang på lavterskel tilbud i kommunene, og stille tydelige krav til responstid, tilgjengelighet og kompetanse.
• Prioritere ungdom og unge voksne, en gruppe med økende risiko, ved å styrke skolehelsetjeneste, helsestasjoner for ungdom, kommunale samtaletjenester og digitale chat- og støttetjenester.
• Sikre videre finansiering og utvikling av nasjonale hjelpetjenester som Mental Helses Hjelpetelefon og nettchat, som for mange er første og noen ganger eneste tilgjengelige kontaktpunkt.
• Styrke kunnskapen om egen psykisk helse gjennom universelle tiltak i skole, arbeidsliv og lokalsamfunn.

Tidlig innsats handler ikke bare om behandlingskapasitet. Det handler om å tilgjengeliggjøre hjelp på et tidspunkt der mennesker fortsatt har overskudd til å ta kontakt, og hvor forebyggende innsats kan ha størst effekt.

Les også: Hvorfor dør 10 menn i uka?

2. Trygge overganger i helse- og velferdstjenestene – et systemansvar for kontinuitet

Selvmordsrisikoen er betydelig forhøyet i perioder hvor mennesker beveger seg mellom tjenester, nivåer eller livsfaser. Mental Helse ser gjennom brukererfaringer at brudd i oppfølging ofte er utløsende faktorer for forverring og kriser.

For å sikre at ingen faller mellom stolene, må handlingsplanen:

• Etablere krav om sammenhengende og koordinerte pasientforløp, med tydelige ansvarsforhold. Overgang skal bety overtakelse av ansvar, ikke flytting av ansvar.
• Innføre standardiserte rutiner for oppfølging etter utskrivelse fra døgnbehandling, etter akuttinnleggelser og etter kontakter med legevakt. Dette må inkludere avtalt tid for første oppfølgingskontakt.
• Styrke samarbeidet mellom psykisk helsevern, fastleger og kommunale tjenester, der det er klare forventninger om informasjonsflyt og samarbeid.
• Sikre god overgang fra BUP til VOP, med fleksible ordninger som forhindrer at unge mister tilbud eller blir stående utenfor behandling.
• Legge til rette for involvering av pårørende, når dette er ønsket av personen selv og faglig forsvarlig. Mange pårørende opplever å bli holdt utenfor til tross for at de er helt sentrale støttespillere.

Kontinuitet er i seg selv et livreddende tiltak. Trygge overganger gir forutsigbarhet, mindre stress og minimerer risikoen for at mennesker med alvorlig sårbarhet blir sittende alene i kritiske perioder.

3. Selvmordsforebygging som et samfunnsoppdrag – styrket innsats der folk lever livene sine

Selvmord har alltid sammensatte årsaker. Selv om helse- og omsorgstjenesten spiller en avgjørende rolle, må forebygging også skje der unge og voksne tilbringer hverdagen. Sosiale forhold, økonomiske bekymringer, mobbing, arbeidsmiljø, utenforskap og manglende mestring påvirker selvmordsrisiko betydelig.

Mental Helse anbefaler at handlingsplanen:

• Prioriterer psykososialt og forebyggende arbeid i skole og utdanning, inkludert systematisk arbeid med klassemiljø, antimobbing, emosjonslæring og tilpasset oppfølging.
• Forplikter arbeidsgivere til å jobbe med psykisk helsefremmende arbeidsmiljø, med klare måleindikatorer og krav om kompetanse på psykisk helse i arbeidslivet.
• Inkluderer selvmordsforebygging i kommunenes folkehelsearbeid, med tydelige forventninger og støtte til oppfølging av innbyggere i sårbare situasjoner.
• Sikrer tiltak mot økonomisk utrygghet, som for mange er en betydelig stressfaktor og utløser av kriser.
• Utvikler målrettede tiltak for utsatte grupper, inkludert unge menn, mennesker med rusproblematikk, LHBTQ+-personer, personer med funksjonsnedsettelse, etterlatte og personer i kriminalomsorg.

Handlingsplanen må være forpliktende

En helhetlig tilnærming krever at selvmordsforebygging sees som et felles samfunnsansvar – ikke et snevert helseansvar.

– Det er avgjørende at den nye handlingsplanen blir forpliktende, finansiert og operasjonell. Mental Helse mener at styrking av lavterskeltilbud, tryggere overganger i tjenestene og en bred samfunnsrettet forebyggingsinnsats utgjør tre nøkkelområder som vil redde liv, redusere lidelse og bidra til bedre psykisk helse i befolkningen, sier Nybakke.

Mental Helse stiller gjerne opp i videre dialog og samarbeid om konkrete tiltak og gjennomføring.