– Vi snakker om selvmord hver eneste dag  

I over 30 år har Hjelpetelefonen reddet liv: – Vi vet aldri hva som venter når telefonen ringer. Det kan stå om liv og død, og da er det helt avgjørende at du kommer gjennom, sier Aslaug Timland Dale. 

Da den første linjen til Hjelpetelefonen åpnet klokken syv om morgenen, 19. oktober 1992, ringte det med én gang. Siden har telefonen ringt nesten ustanselig.  

I dag finner du telefonnummeret 116 123 og den døgnåpne chatten, sidetmedord.no, overalt – på plakater, nyhetssaker, filmer og TV-serier. Hele 360.000 henvendelser ble tatt imot i fjor.  

Aslaug har vært med på store deler av den enorme veksten. Nå går hun av med pensjon etter 10 år som daglig leder, og nesten 20 år i Mental Helse:   

– Det blir nærmest surrealistisk å sammenligne dagens tjeneste med hvordan det var da jeg startet. Vi har flere henvendelser på én måned enn vi tidligere hadde på ett år. Det er også mye mer åpenhet, særlig når det gjelder selvmord, og langt mindre stigma nå. 

Stor vekst i Hjelpetelefonen

 
Aslaug startet i Mental Helse i 2004, i en tid da psykisk helse var noe mystisk og skummelt, noe man helst ikke snakket om. Hun jobbet på Barnas hus i Bamble, med barn av foreldre med psykisk sykdom, før hun startet i Mental Helse.

– Jeg husker særlig en episode hvor en mamma ble hentet med ambulanse etter en psykotisk episode. Alle visste, og det ble nok snakket om. «Jeg kan da ikke spørre om hvordan det går med mamma!?», var det en lærer som utbrøt. Han trodde det ville gjøre vondt verre for eleven. Jeg håper og tror verden har gått videre, at vi kan snakke med barna våre om psykisk helse, og at de også har en trygg arena for dette på skolen. 

Etter 10 i organisasjonen, med oppstart som regionsekretær deretter i ulike lederverv, ble Aslaug leder for Hjelpetelefonen i Skien april 2014. Da var det 28 ansatte. Nå er det 76. Selv om pågangen har økt kolossalt, er temaene gjentakende:  

– Det er veldig mange som er ensomme, og vi snakker ofte om relasjonsproblematikk og økonomi. Samtalene kan handle om alt i fra selvmord og spiseforstyrrelser, til irritasjon over gressklipperen i kirketida, sier Aslaug, og understreker:  

– Vi er ingen krisetelefon, men en hjelp til å sortere tankene når det står på som tøffest – og det er subjektivt. Du skal kunne snakke med oss om hva som helst.  

En temperaturmåler på samfunnet

Hjelpetelefonen er en temperaturmåler på samfunnet.  

– Det synes hos oss når noe er i media. Det ser vi i Høiby-saken med en økning på over 50% i samtaler om partnervold, og vi så det særlig da Ari Behn tok sitt eget liv. Henvendelsene tredoblet seg i løpet av få timer, forteller Aslaug, og fortsetter:  

– Hvem han var og at Slottet var åpne fra dag én, har mye å si for den åpenheten som fulgte i tiden etterpå. I tillegg var nummeret vårt overalt, på alle riksdekkende medier og i lokalradioer landet over. Jeg må virkelig berømme de ansatte, som reiste fra familien og juleselskap for å jobbe. Helt rått.  

Det var en spesiell romjul for alle, og på Hjelpetelefonen opplevdes det som en lang og tung sammenhengende natt. Så, hva gjør man da? 

– Man snakker sammen, har flere treffpunkter, tilbyr ekstra veiledning og prøver å gjøre det hyggelig på jobb. Selv om vi er utrolig takknemlige for disse samtalene, var vi ganske lettet da den første hverdagssamtalen kom, sier Aslaug. 

Selvmordet gjorde en forskjell. Det trigga mange, men det skapte også en større åpenhet i samfunnet. 

– Noe av stigmaet rundt hvem som tar livet sitt er på vei til å forsvinne. Selvmord kan ramme hvem som helst – dessverre. Derfor er det så viktig med en tjeneste som er åpen døgnet rundt. Det er en styrke å be om hjelp. 

Avverger akutte selvmordsforsøk

Snakker om selvmord hver dag: De ansatte har ca. 30 selvmordsamtaler om dagen på telefon og chat. I de aller fleste tilfeller klarer de å snu situasjonen. Flere ganger i uken må nødetatene kontaktes.  

– Vi er pliktige til å melde ifra når det står om liv, og når telefonen kommer fra oss blir situasjonen tatt på alvor.  

De ansatte er alltid pålogget en internlogg på vakt, både for å kunne støtte og rådføre seg med hverandre – og særlig når det er fare for liv.   

– Alle er anonyme når de kontakter oss, og derfor må vi i mange tilfeller be om hjelp til sporing fra politiet. Da forsøker den som sitter i telefonen å finne ut mest mulig om situasjonen, som hvor personen befinner seg og om hen har hatt tidligere forsøk, mens en annen tar dialogen med politiet.  

Hjelpetelefonen får stadig tilbakemeldinger fra brukere og nødetater om at de redder liv, og særlig en historie har gjort inntrykk på Aslaug.   

– Maren hadde tatt en dødelig dose medisin og planlagt selvmordet i lang tid da hun ringte oss. Vår kollega, Hanne, klarte å få ut all nødvendig informasjon og kontaktet nødetatene. Hadde de kommet noen minutter senere ville hun vært død.  

Maren husker ikke samtalen, og var bevisstløs da hun ble funnet. I vår ga hun Mental Helse et diplom som takk for å ha reddet livet hennes.  

Økende behov

Marens historie viser hvor viktig det er med åpne telefonlinjer.  

– Maren hadde ikke vært her i dag om hun ble stående i kø. Dessverre skjer det at mennesker dør før de kommer gjennom til oss. Vi har blitt kontaktet av etterlatte som forteller at vårt nummer var det siste i telefonloggen. Det er utrolig vondt.  

Hjelpetelefonen klarer å besvare 40% av telefonene, og 80% av chattene. I fjor ble tjenesten tatt ut av statsbudsjettet og over på tilskuddsbasert ordning.  

– Det har blitt svært uforutsigbart. I vår ante vi ikke hvor mye og når vi ville få midler, og vi stod i en krevende situasjon der vi måtte nedbemanne og omrokere stillinger. Det var en tøff prosess, forteller Aslaug, og legger til:  

– Behovet for oss øker. Vi trenger mer midler, og mer forutsigbarhet.  

Flere barn og unge tar kontakt etter at chatten ble opprettet. Sidetmedord.no er landets største døgnåpne hjelpechat:  

– Vi treffer en målgruppe som vi ikke når på telefon. Med mobilen i lomma kan du chatte med oss hvor som helst, uten at noen merker det, sier Aslaug.  

Ting endrer seg fort i vår tekniske verden, og spørsmålet om KI vil ta over blir ofte stilt.  

– Personlig tror jeg KI kan være et godt verktøy, men det kan aldri erstatte mennesker. Våre brukere vil snakke med ekte mennesker, og vi opplever at noen er bekymret for utviklingen. 

Ny daglig leder

 
I høst tar Alexander Austad Aas, over som daglig leder.  

– Jeg ønsker ikke å legge føringer, og tror det er lurt med nye krefter som kan se på mulighetene. Økonomien er stabil per nå, vi har dyktige folk på jobb og et godt renommé. Vi blir tatt på alvor og regnet med i samfunnsdebatten og av myndighetene. Nå er det på tide å kaste inn håndkleet, smiler Aslaug. 

Les også: Ny daglig leder for Mental Helse Hjelpetelefonen

Det blir godt, men også rart å bli pensjonist.  

– Mental Helse har vært en stor del av livet mitt. Jeg har lært så mye og har veldig respekt for medlemmene, sentralstyret, men ikke minst de ansatte ved svartjenestene, som hver eneste dag bidrar til en bedre hverdag for mange – og de redder liv. Det har vært en så meningsfull jobb! 

Og, planen videre? 

– Å ikke gjøre noe som helst, ler Aslaug, og avslutter:  

– Det blir godt å slippe å forholde seg til tidsfrister, rapporteringer og søknadsskriving. Jeg gleder meg til mer tid med de fire barnebarna mine.