– Brukermedvirkere må involveres i alle ledd
Ny nasjonal helse- og samhandlingsplan gir håp om forbedring, selv om den har mangler. – Vi er skuffet over at planen ikke løfter verdien av medvirkningen i utviklingen av tjenesten i større grad, sier landsleder Ole-Marius Minde Johnsen.
Nasjonal helse og samhandlingsplan (2024-2027) handler om våre tillitsvalgte, medlemmer og medmennesker, viste Minde Johnsen til under høringsrunden på Stortinget, 16. april:
– Vi er de som erfarer når samhandlingen svikter. Vi vet hvordan det er å møte mangelfulle tjenester, men vi er også de som både kan og vil, bidra til forbedring gjennom brukermedvirkning i hele landet. Derfor er vi skuffet over at planen ikke i større grad løfter verdien av medvirkningen, i utvikling av tjenestene.
Brukermedvirkning er nøkkelen i å utvikle likeverdige tjenester, og gi oss som innbyggere selvbestemmelse.
– I det videre arbeidet med utrulling av planen, så må det gis sterke føringer på at brukermedvirkere skal involveres i alle ledd.
Les også: Nasjonal helse- og samhandlingsplan gir håp
Integrert tilbud på ett nivå
Planen viser til at sammenhengen mellom tjenestene er for dårlig og at pasientenes behov for koordinerte tjenester ikke blir godt nok ivaretatt: «Pasienter med store og sammensatte behov som trenger at tjenestene samarbeider på tvers av fagområder og virksomheter, er særlig sårbare for svikt i pasientforløpene.»
– Vi er helt enig i denne realitetsorienteringen og opplever derfor at planen gir håp om forbedring. At barn og unge med behov for psykisk helsehjelp vil få et integrert tilbud på ett nivå, er med på å forbedre tilbudet. Dette må innføres for voksne og eldre også, sier Minde Johnsen.
Regjeringen ønsker å fremme lovforslag om oppfølging av forslag fra Samtykkeutvalget, og enkelte av forslagene fra Tvangslovutvalget.
– Vi mener at anbefalingene bør innføres snarest. Det må følges opp med ressurser, slik at vi kan forebygge situasjoner som krever tvangsbruk, fortsetter Minde Johnsen.
Ingen økning i døgnkapasitet
Regjeringen lover videre «å etablere et helhetlig pasientforløp i spesialisthelsetjenesten, og mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Målet er bedre behandling og samfunnsvern. Det skal utarbeides felles rutiner og avtaler som regulerer samhandling av pasientgruppen. Videre skal døgntilbudet i psykisk helsevern dimensjoneres for å møte behovet.»
– Mental Helse frykter at helsetjenestene underdimensjonerer behandlingstilbudet gjennom nedleggelse av behandlingsalternativer, nedleggelse av Distriktspsykiatriske senter (DPS), ingen økning av døgnkapasitet i sykehusene og manglende insentiver for forebyggende tjenester i kommunene. Det som faktisk skjer i helseforetakene, er budsjettkutt og nedleggelser av døgnplasser, viser Minde Johnsen til.
Planen løfter, i likhet med Opptrappingsplanen for psykisk helse, den positive effekten av FACT-team. Dette et viktig skritt på veien for mer helhetlige, og gode recovery-baserte tjenester for denne pasientgruppen.
Frykter planen blir underfinansiert
Involvering i arbeidslivet er viktig for den psykiske helsen. Mental Helse etterlyser arbeidsrettede tiltak på tvers av sektorer, og at dette blir en naturlig del av behandlingen.
– Vi erfarer at Individuell jobbstøtte (IPS) er et velfungerende tilbud, hvor brukerne mottar en parallell oppfølging med poliklinisk behandlingsforløp. Regjeringen må tydelig forvente at Arbeids- og velferdsetaten tilgjengeliggjør slike tiltak i kommunene.
Mental Helse er bekymret for at planen blir underfinansiert. Vi ser med stor bekymring på utviklingen de siste årene i helseregionene, hvor Helse Nord gjennomgår en omfattende prosess.
– Vi er avhengig av godt samspill mellom pasienter, pårørende, helsepersonell og andre offentlige tjenester. Silo-tenking, ansvarsbegrensninger og en underfinansierte tjenester vil fortsatt skape store utfordringer i helsevesenet, om man fortsetter som nå. Brukermedvirkere må involveres i alle ledd, forebygging må prioriteres og det psykiske helsetilbudet må styrkes, ikke bygges ned, avslutter Minde Johnsen.
