Gyldendal og Mental Helse: Hvordan møte mennesker i livskriser?
Forsker og psykolog Bergljot Gjelsvik forsket på selvmord og hvordan vi kan hjelpe mennesker i livskriser da hun selv havnet i en alvorlig og livsforandrende ulykke. – Vi må våge å gå inn i det intense og vanskelige når noen står i en livskrise.
Gjelsvik var på vei fra et møte på jobben i Oxford da hun mistet balansen og falt ned trappa. Haken traff en kloss i veggen og nakken hennes ble bøyd bakover.
– Da jeg landa i trappa, så landa jeg i en helt annen verden. Jeg fikk selv erfare det ubehaget mange opplever i møte med de rundt. De fleste, også behandlere på sykehuset og i rehabiliteringa, gikk rundt grøten, noe som sjokkerte meg veldig. Jeg var en forsker på kriser som selv havnet i en krise.
Selvmord, et vanskelig tema som rammer mange
Torsdag inviterte Gyldendal og Mental Helse til en samtale om hvordan vi møter mennesker i livskriser, på Gyldendal-huset. Gjelsvik møtte podkaster og journalist, Joachim Førsund i samtalen, ledet av Else Kåss Furuseth.
– Kan alle som kjenner noen som har forsøkt å ta sitt eget liv, eller som har mistet noen til selvmord, rekke opp hånda? spør Kåss Furuseth.
Nesten alle rekker opp hånda.
Selvmord rammer svært mange, hvert eneste år, på så mange ulike måter. Likevel er det et tema de fleste av oss syns er vanskelig å snakke om. Gjelsvik og Førsund utveksler sine erfaringer med å nærme seg mennesker i deres aller mørkeste stunder.
Les også: Forsker på selvmordsforebygging for første gang i Norge
Deler erfaringene i ny bok
«Hovedpersonen» denne kvelden var Gjelsviks nye bok, «Inn i krisen», hvor hun åpent deler sine erfaringer. Da Gyldendal tok kontakt for å spørre om hun ville skrive bok om selvmord, hadde de enda ikke hørt om ulykken.
– Jeg satt på rommet mitt på Sunnaas og hadde akkurat tissa utover hele badegulvet da de ringte. Hvordan kunne jeg, som ikke en gang klarte å treffe doskåla, skrive bok? Jeg følte meg veldig splitta, men i dag ser jeg at det måtte noe så dramatisk til for å kunne gjøre det, forteller Gjelsvik.
Ulykken tvang henne til å tenke systematisk rundt hvordan vi nærmer oss komplekse, livsforvandlende hendelser i eget fag; psykologien.
– Jeg erfarte at det ofte er langt fra behandlernes perspektiv – som å betrakte sykdom som en tingliggjort, lineær prosess med typiske forløp og milepæler – til egne og ofte ganske andre erfaringer i den faktiske geografien, sier Gjelsvik, og legger til:
– Det opplevdes provoserende å bli fortalt hvordan det skal være og hva man skal føle.
– Det viktigste spørsmålet er det neste
Førsund har utforsket erfaringene til mennesker i dype livskriser, blant annet i NRK-podkasten «Mannen i Thereses gate», som vi får høre klipp fra under samtalen. Den handler om Rustam, som under en psykose ble drept av politiet.
– Vi danner oss raskt et bilde av folk, lager vår egen historie, setter dem i bås og skaper dermed en avstand. Dermed slutter vi å være åpne og nysgjerrige. Vi må tørre å spørre rett ut, sier Førsund.
– Det er noe befriende ved det. Dessverre er det mange som ikke tørr, som kjenner på eget ubehag eller er redde for å såre. Det kan fort bli ensomt, legger Gjelsvik til.
– Hvilke spørsmål bør vi stille?
– Det viktigste er å tørre å gå konkret til verks. Det viktigste spørsmålet er det neste. Vær med inn i det vanskelige, pakk det ut. Det er ikke farlig, snarere tvert imot, sier Gjelsvik.
– Selv om noen har sagt noe skremmende, betyr ikke det at det heretter er ditt ansvar å sørge for at vedkommende ikke tar livet sitt. Det skal ikke være en forpliktelse å gå inn i det, legger Førsund til, under Mental Helse og Gyldendal sitt arrangement om livskriser.
– «Hvordan er dette for deg?»
Gjelsvik forteller at mange bruker tvungen positivitet for å beskytte seg selv. «Du er så sterk», «snart går det over», «det går bedre med deg nå enn i fjor».
– Det er godt ment, men psykologisk sett så oppleves det som å bli forlatt. Like etter ulykken var den beste reaksjonen fra min kollega. Han anerkjente det som hadde skjedd og tålte ubehaget, uten å prøve å fikse det, slik mange gjør.
Som psykolog er man forpliktet til å skulle fikse, men Gjelsvik savner ordet «hvordan».
– Det må være plass til opplevelsene og følelsene. Hvordan er dette for deg? Hva er viktig for deg? I behandling av selvmord er det mange regler og lover vi må holde oss til, men for å få ned selvmordstallene må vi gjøre noe radikalt annerledes i tillegg, sier Gjelsvik.
– Vi må være modige, vise medfølelse og være nysgjerrige.
– Vi trenger flere med på laget
Mental Helse og Gyldendal om livskriser: Avslutningsvis satte vi fokus på Mental Helse, på vårt forebyggende arbeid for å motkjempe psykiske helseutfordringer og hvordan vi jobber for å hjelpe mennesker ut av livskriser.
Døgnåpen telefon og chat, YAM, Venn1, Headspace, lokallag og møteplasser, er viktige tiltak for bedre psykisk helse. Stadig flere opplever psykiske helseutfordringer og vi har rekordhøy pågang til svartjenestene. Samtidig har vi mistet de øremerkede midlene i statsbudsjettet.
– Vi trenger flere med på laget. Det er i krisetider vi må forebygge og satse på psykisk helse. Bli med du også, oppfordret kommunikasjonssjef i Mental Helse, Kristin Bergersen.
