Headspace hjelper ungdom «her og nå»

Stadig flere ungdommer opplever psykiske utfordringer. Så mange som én av fire sier at de er lite fornøyde med livet. Nå etableres Headspace Norge, en møteplass der ungdom kan få hjelp så tidlig som mulig.

Headspace er et nasjonalt pilotprosjekt som i første omgang rulles ut i fire kommuner rundt om i landet. Målet er å etablere et før-kommunalt lavterskeltilbud som fanger opp ungdommer som i dag befinner seg i en gråsone.

– Vi ønsker å hjelpe unge, som ikke er syke nok til behandling, «her og nå». Vi oppdager de lenge før kommunen gjør det, da de som oftest går under radaren. Samtidig kan vi fange opp ungdom som er syke og veilede dem videre til behandling i helsevesenet, sier Tom Guldberg, prosjektansvarlig for Headspace Norge.

– Mange av disse ville ellers kommet litt for sent inn. Vi er sånn sett en framskutt radar for kommunen, men også en egenartet mekanisme som hjelper de unge når de har bruk for det, fortsetter han.

De unge skal kunne komme akkurat som de er, fri for alle rollene de strever med å fylle hele tiden. Vi skal være der akkurat når de trenger det.

– Tom Guldberg, prosjektansvarlig for Mental Helse i Headspace Norge
Tom Guldberg, prosjektansvarlig i Headspace Norge, her sammen med Jan Olav Johannessen. Johannessen sitter i rådet for Headspace Norge og er psykiater ved Stavanger Universitetssykehus.

– Ungdom opplever et enormt press

Til tross for at de nordiske landene topper lykkeskalaen, rapporterer norsk ungdom om lavere livskvalitet enn befolkningen ellers. Årsaken er foreløpig ukjent, men et tydelig signal er at normalitetsbegrepet i ungdomskulturen er snevret inn:

Undersøkelser viser nemlig at de vanlige, med helt gjennomsnittlige karakterer, liv og utseende, nå kun utgjør en fjerdedel. Tidligere gjaldt dette de fleste av oss.
– Det fører med seg et voldsomt press på de unge, og det viser seg særlig på sosiale medier. Der får de umiddelbart presentert hvor de nå skulle ha vært og med hvem, og de føler seg utestengte. Dette skjer hver eneste time i løpet av dagen, viser Guldberg til.

Spør vi de unge selv hva som er deres suksesskriterier i livet, vil de svare at de skal: «…se bra ut, være veltrente og vakre og ha de kuleste vennene. De skal være best, godt likt av alle, respektert og anerkjent».

– Dette aktualiserer virkelig behovet for å nå ungdommene, og forebygge, før ting mulig vokser seg til å bli så stort at de utvikler alvorlig psykisk sykdom og havner i psykiatrien.

For hver ungdom vi klarer å nå, er i seg selv uendelig verdifullt.

– Linda Berg-Heggelund, generalsekretær i Mental Helse

Ingen venteliste eller timebestilling

Headspace vil ha trente frivillige, som er tilgjengelige når ungdommene trenger det. Enten det er kjærlighetssorg, mangel på selvtillit, problemet på skolen eller manglende mestring i idretten – og så videre. Målet er at Headspace skal hjelpe ungdom her og nå.

Les også: I Headspace blir du sett og lyttet til

– Vi skal være der, med tid og forståelse. Uten venteliste eller timebestilling. De unge skal kunne komme akkurat som de er, fri for alle rollene de strever med å fylle hele tiden. Som elev, sønn eller datter, kjæreste og venn. Vi lytter og snakker sammen, om stort og smått, forteller Guldberg, og understreker:

– Ungdoms hverdag svinger fra topp til bunn på kort tid. Vi skal være der akkurat når de trenger det.

Headspace Norge er inspirert av den danske modellen med samme navn. De hjelper unge i alderen 12 – 25 år og er etablert i 30 byer over hele Danmark.

– Headspace er i dag det største forebyggende prosjektet i Danmark. Siden oppstarten i 2013 har de vært i kontakt med 200.000 unge, og hjulpet 60.000 tilbake på rett spor i livet, forteller Guldberg.

Linda Berg-Heggelund, generalsekretær i Mental Helse.

Urovekkende lavt fokus på forebygging

Headspace hjelper ungdom her og nå: I Norge vil Headspace kunne fungere som en videreføring av Ung Arena, der de unge selv former tilbudet.

– Det skal være et uavhengig tilbud, fritt fra politiske føringer og kortsiktige fokusområder. Det mener vi er grunnleggende for å kunne opparbeide tillit til ungdommene, sier Guldberg.

Prosjektet vil også kunne ha god samfunnsøkonomisk nytte:

– I fjor var samfunnsregnskapet for psykiske helse hele 300 milliarder kroner, ifølge FHI. 98 prosent av midlene ble brukt til behandling, to prosent på forebygging. Det er en systemfeil. Tallet er svært urovekkende, og det burde vært omvendt.

Sentralstyret i Mental Helse har fått forelagt en driftsgaranti på to millioner kroner til pilotprosjektet i 2022.

– De samfunnsøkonomiske fordelene ved å redusere antallet voksne mennesker som havner utenfor samfunnet, av ulike psykiske årsaker, har ikke blitt regnet på. Derfor er det vanskelig å si noe konkret om virkningen av prosjektet, utover verdien av et menneske sitt liv. For hver ungdom vi klarer å nå, er i seg selv uendelig verdifullt, sier Linda Berg-Heggelund, generalsekretær i Mental Helse.