Helsepersonellplan 2040 – psykisk helse må prioriteres
Landsleder Ole-Marius Minde Johnsen deltok i dag på stortingshøring om Helsepersonellplan 2040. Mental Helse mener at psykisk helse må få en langt tydeligere plass i oppfølgingen av planen.
(Teksten under er hele landslederens innlegg i dagens høringsmøte.)
Helsepersonellplan 2040 er et grundig arbeid. Den slår fast at Personellutfordringen handler ikke bare om hvor mange som jobber i tjenestene. Den handler også om kompetanse, arbeidsvilkår, ledelse, organisering og om vi bruker ressursene riktig.
Men Mental Helse mener at psykisk helse må få en langt tydeligere plass i oppfølgingen av planen.
Kommunale helsetjenester må styrkes
I psykisk helsetjenestene er menneskene og relasjonene selve bærebjelken. Likevel møter man lange ventetider, manglende oppfølging og nye behandlere. God kompetanse og stabile relasjoner er ikke et tillegg til behandlingen. Det mener vi er en forutsetning for at behandlingen skal virke.
Derfor må kommunale helsetjenester styrkes. Vi må rekruttere og videreutvikle personell med psykisk helsekompetanse, bygge ut tverrfaglige behandlingsteam, og satse mer på tidlig innsats og forebygging.
Vårt andre budskap er at kompetansekravene i helse- og omsorgstjenestene må beholdes.
Vi er, i likhet med flere, sterkt kritiske til forslaget om å fjerne slike krav. Lavere krav gir ikke automatisk flere hender, og det gir i alle fall ikke bedre kvalitet. Lovfestet krav om psykologkompetanse i kommunene, har vært et godt virkemiddel. Så da er ikke løsningen på mangelen å svekke den kompetansen.
Kompetanse er mer enn fag
Men vi må tenke bredere om hvilken kompetanse framtiden trenger. Fagfolk som ser hele mennesket, og sammenhengen mellom ulike tjenester. Bedre oppgavedeling, og mer systematisk samarbeid med frivillige organisasjoner.
For det tredje: teknologi skal frigjøre tid til mennesker – ikke erstatte dem.
Digitalisering og KI kan avlaste ansatte. Men i psykisk helsevern må teknologien aldri bli en erstatning for menneskelig kontakt. Effektivisering må brukes til å gi fagfolk mer tid med pasientene.
I tillegg må brukerne være med når framtidens tjenester utvikles. Når man skal arbeide med nasjonale anbefalinger, må også brukerorganisasjonene få en plass ved bordet. Brukermedvirkning er ikke bare representasjon. Det er et faglig verktøy som gir bedre kvalitet, bedre prioriteringer og tjenester som faktisk treffer behovene.
Vår oppfordring til komiteen er derfor klar:
Gi psykisk helse en tydeligere prioritet. Bevar kompetansekravene. Og sørg for at brukermedvirkning blir en integrert del av løsningen.
Skal vi bygge bærekraftige tjenester fram mot 2040, må vi ikke bare spørre hvor mange som skal jobbe der. Vi må spørre hvilken kompetanse de har, hvordan de får tid til å møte mennesker, og om tjenestene skapes sammen med dem som skal bruke dem.
Her finner du hele Mental Helses skriftlige høringssvar til Stortingets behandling.
