Konstruktivt møte med helsepolitikere fra regjeringspartiene

Landsleder i Mental Helse Ole-Marius Minde Johnsen og kommunikasjonssjef Kristin Bergersen hadde i dag et kort og konstruktivt møte med representanter fra regjeringspartiene (AP/SP) i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Mental Helse hadde tre saker på blokka som vi ønsket å ta opp under møte med regjeringspartiene på Stortinget:

• oppfølging av «Opptrappingsplanen for psykisk helse».
• satsing på bedre kvalitet i behandlingen, herunder økt innovasjon og forskning.
• Mental Helses bidrag til forebygging; forutsigbarhet i rammevilkår og forenkling av tilskuddsordningene.

Ole-Marius tok i møtet utgangspunkt i helseministerens sykehustale. Der var hun tydelig på at helseforetakene skal «øke antall døgnplasser innen psykisk helsevern og rusbehandling. Kapasiteten skal være høyere i 2024 enn i 2023.» I tillegg skal «Ressursbruken innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling være høyere enn realveksten i de regionale helseforetakenes ordinære, frie driftsbevilgninger.»

Ole-Marius tok opp situasjonen i Helse Nord: «Nå som akuttberedskapen skjermes fra nedleggelse og kutt, hva betyr det for psykisk helsevern? Vi vet av erfaring at somatikken blir prioritert. Politiske signaler er en ting, men det som faktisk skjer i helseforetakene er noe annet.»

Representantene fra regjeringspartiene var lydhøre, men understreket at de måtte lytte til fagfolkene når tilbudene skulle utvikles. En ting var de enige med Mental Helse i; det mangler fagfolk og vi må se på andre måter å organisere behandlingen på.

«Ja, det tilføres friske midler, men vi kan ikke kjøpe oss ut av mangelen på fagfolk, understreket Even A. Røed (AP).

Et politisk mål er at ventetidene skal ned: «Mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer skal få et bedre behandlingstilbud. De skal ha tilgjengelig hjelp av høy kvalitet, få mulighet til å medvirke i egen behandling, og ha kortere ventetider enn for somatisk behandling.» sa helseministeren i sykehustalen.

Ole-Marius spurte derfor: «Hva betyr egentlig tilgjengelig hjelp av høy kvalitet – betyr det sentralisering?»

Det kom ikke noe entydig svar fra representantene, men det er ingen tvil om at det er et politisk dilemma å bygge opp gode tilbud der hvor folk bor og samtidig styrke og bygge opp gode fagmiljøer.

Innovasjon og forskning for bedre behandling

Representantene var enige med Mental Helse om å satse på tverrfaglighet i behandlingen. Lisa Maria Klungeland Ness (SP) som selv har jobbet som sykepleier, trakk frem gode erfaringer med å ta i bruk både sosionomer og vernepleiere for å få til gode tverrfaglige team rundt pasientene.

Representantene var enige i at det må legges til rette for å ta i bruk andre behandlingsmetoder, og at de ønsket kliniske studier velkommen. De var alle tydelige på at det må være gode faglige begrunnelser for endringer, og at det ikke skulle vedtas av politikere. Truls Vassvik (AP) viste til regjeringens prioriteringsmelding som kommer i løpet av 2024. Meldingen skal blant annet vurdere persontilpasset medisin, og sikre åpenhet og etterprøvbarhet rundt prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten.

Det kan virke som om vi må smøre oss med tålmodighet for å se tydelige resultater av tiltakene i opptrappingsplanen. Ole-Marius var tydelig på at når det skal settes ned utvalg og utredninger skal gjennomføres så må brukermedvirkningen på plass. Det ble nikket rundt bordet, så får vi se hvordan det blir i praksis.

Les også: Brukermedvirkere må inkluderes i alle ledd

Forutsigbare tilskuddsordninger og rammer

Mental Helse opplever at det gis støtte til nye aktører – istedenfor å satse på kvalitet, erfaring og innovasjon hos etablerte aktører. Dette trakk vi frem på møte med regjeringspartiene på Stortinget.

– Det er en måte å svekke tilbudet på. Mental Helse har ikke midler til å drive innovasjon, selv om vi har vært en pådriver i over 30 år. Vi drifter våre svartjenester på et minimum.

Kristin understreket av svartjenestene har for lav svarprosent, fordi vi har måttet kutte i både ansatte og åpningstider på de ulike tjenestene. Dette gjelder flere, også Kirkens SOS.

«Vi ønsker oss forutsigbarhet for organisasjonene som drifter tjenestene – det har vi ikke. Vi vet ennå ikke hva vi har å drifte for i år. Små kutt i det store bildet, betyr enormt for våre tjenester og prosjekter. Det gjelder Verdensdagen for psykisk helse, som brått ble kuttet uten en god faglig begrunnelse. Det gjelder «psykisk helse i skolen».

Til slutt understreket Mental Helse behovet for å forenkle og avbyråkratisere søknadsskjemaer og ordninger. «Vi bruker altfor mye tid og ressurser til søknadsskriving og rapportering. Det kunne vi brukt til å hjelpe mennesker som har behov for det,» avslutte Kristin.