Behovet for forebygging understreket på Arendalsuka
Mental Helse deltok på ni debatter om psykisk helse på Arendalsuka 2024. Vår debatt om frakoblet ungdom kan sees i reprise, og her kommer også en oppsummering fra en intens og spennende uke i Arendal.
I Mental Helse er vi svært opptatt av forebygging, og dette ble tydelig understreket på Arendalsuka. Mandag inviterte vi til to egne debatter: «Frakoblet ungdom – hvordan koble dem på igjen?» og «Er det slitsomt å ha barn?» av Foreldresupport.
Førstnevnte debatt kan du se i reprise her:
Manglende tilbud, oppfølging og samhandling
Tirsdag var den mest hektiske dagen, men tre debatter. Landsleder Ole-Marius Minde Johnsen viste til flere utfordringer i samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen i debatten: «Svingdørspasientene: Psykisk helseverns akilleshæl»:
– Systemene er bygd opp forskjellig og ofte ser vi dessverre at det mangler oppfølgingstilbud i kommunene etter behandling i spesialisthelsetjenesten. I tillegg operer kommunene med ulik praksis, og det er vanskelig å orientere seg for pasient og pårørende. Vi må følge opp pasientene bedre, samhandle på tvers og sikre god dialog. Ikke minst må behandlingen tilpasses individet.
I debatten: «Helsevern for unge – Kan vi få for mye av det gode?», viste fagsjef Jon Fabritius til behovet for samhandling og forebygging:
– Å få en diagnose er for mange en lettelse, hvor veien inn til hjelpen blir lettere. Dessverre er det flere som ikke får nok hjelp, eller sammenhengende hjelp. Det er viktig at vi jobber systemisk, særlig når det gjelder barn og unge, og først og fremst må vi forebygge, understreket Fabritius på Arendalsuka.
Felleserklæring for psykisk helse
Det er mange meninger om hva som bør prioriteres for å forbedre tjenestene. Derfor har Mental Helse og fire andre organisasjoner gått sammen og blitt enige om ti punkter for en bedre psykisk helse.
10-punktslista ble lansert på Arendalsuka:
- Alle mennesker har rett til deltagelse i arbeid og meningsfull aktivitet.
- Alle mennesker har rett til helsehjelp uavhengig av egen økonomi.
- Alle mennesker har rett til egnet bolig.
- Alle mennesker har rett til å medvirke i egen behandling.
- Alle mennesker skal kunne velge mellom ulike kunnskapsbaserte behandlinger.
- Alle pårørende skal kunne medvirke og få hjelp til å ivareta egen helse.
- Alle mennesker har rett til psykisk helsehjelp der de bor.
- Alle mennesker har rett på en skolegang som ivaretar psykisk helse.
- Alle mennesker har rett til koordinert og individuelt tilpasset helsehjelp.
- Alle mennesker har rett til at deres psykiske og fysiske helse ses i sammenheng
– Erfaring skal likestilles med fagkompetanse, men det skjer ikke alltid i praksis. For å få erkjennelsen og støtten vi trenger må vi i større grad ha dialog med profesjonene, uten at det går på bekostning av vår identitet som organisasjon. Vi må sette premissene for å skape den den endringen vi ønsker, sier Minde Johnsen, og understreker:
– Med et klart felles budskap står vi sterkere samlet og det vil bli lettere å få gjennomslag for vår politikk. Denne forpliktelsen håper jeg kan bidra til et styrket samarbeid i tiden fremover.
Bør vi legge ned psykisk helsevern?
Lange ventetider, mennesker som faller mellom to stoler, pasienter som blir utskrevet for tidlig, som ikke nok hjelp eller for dårlig behandling, og manglende valgfrihet for pasientene, preger psykisk helsevern.
Det mangler ikke på gode intensjoner og ønsker, men med bare en 50-lapp per innbygger i den nye opptrappingsplanen for psykisk helse, så kommer vi til kort.
– Rask psykisk helsehjelp bør eksistere i alle kommuner og vi trenger at alle som står i kø får en rask avklaring på om de skal få hjelp fra lavterskeltilbud eller spesialisthelsetjenesten. Jeg tror ikke noen forstår hvor lang tid det er for en 13-åring, som venter på en samtale eller et tilbud, å vente i 50 dager. Den lange ventetiden er en krise for vedkommende, pårørende, skolen og alle rundt, sier kommunikasjonssjef Kristin Bergersen, under debatten «Bør vi legge ned psykisk helsevern?», onsdag.
Psykisk helse (behandling, uførhet og sykefravær) koster samfunnet 400 milliarder kroner årlig. Mental Helse er opptatt av å forebygge psykiske helseutfordringer, noe som kan bidra til å redusere denne enorme samfunnskostnaden.
– At 111.000 unge nå står utenfor skole, jobb eller annen meningsfull aktivitet, er urovekkende. Det er ingen motsetning i å gå i behandling samtidig som du jobber eller er engasjert i frivillig arbeid. Faktisk blir folk friskere av å gjøre noe meningsfullt. Vi trenger et samfunn og arbeidsliv som legger mer til rette.
Sykere av tvang?
Onsdagen ble avsluttet med visning The Recovery Channel, en sterk film om tvang, etterfølgt av debatt.
– Filmen viser en mild versjon av realitetene for mennesker som er tvangsinnlagt. Det står faktisk så ille til. Nå må vi for alvor lytte til pasienter og pårørende og jobbe for mindre bruk av tvang, sier Minde Johnsen.
Tvillingene Mina og Mille (16) som døde av overdose vinteren 2022, ble utsatt for tvang. Mor Kirsti Skogsholm mener døtrene ble dårligere av behandlingen de fikk.
– Og nettopp derfor er det så viktig at vi lytter til pasientene og at vi jobber for selvbestemmelse blant pasienter. Vi må innføre beslutningsstøtte i psykisk helsevern, slår Minde Johnsen fast.
Les også: FN ber Norge skjerpe seg: Mindre tvang i psykiatrien
Forebygging: fremtiden for god folkehelse
75 prosent av de som får psykiske helseutfordringer utvikler det allerede før de er 25 år, 50 prosent før fylte 18 år. Derfor er forebygging viktig.
– Vi skyver en stor gruppe unge foran oss, i år etter år, til det de opplever til slutt blir så stort at de ikke klarer å handtere det, og får en diagnose. Da er det for sent, pekte Headspace-leder Tom Guldberg på i debatten «Tilbake til fremtiden – forebygging av utenforskap».
Bedre samhandling, mellom det private, offentlige og frivillige, er en del av løsningen. Vi må satse på tilbud som hjelper barn og unge her og nå, som lavterskeltilbudet Headspace.
Under debatten fikk vi høre mer om hvordan det kommunale tilbudet, Ung Arena, jobber proaktivt med ungdommer i Arendal. Guldberg poengterte hvordan Headspace og Ung Arena kan utfylle hverandre:
– Vestby er et godt eksempel på dette, hvor tilbudene ligger vegg i vegg. Her får ungdommene hjelp fra kommunen på dagtid, og frivilligheten på kveldstid. De ansatte og frivillige utveksler kunnskap og jobber tett sammen for å hjelpe ungdommene.
Minde Johnsen har tro på en endring etter Arendalsuka. Vi opplevde i større grad enn tidligere at politikerne lyttet og kom med konkrete forslag til tiltak.
– Det vi har jobbet for i så mange år tror jeg nå vi endelig kan se resultater av. Det er snakk om å lovpålegge lavterskeltilbud i kommunene og satse på forebygging. Det er takket være Mental Helse, samarbeid med andre organisasjoner og den innsatsen vi alle gjør over hele landet. Neste år er det stortingsvalg, og da må vi følge opp lovnadene til politikerne. Forebygging er fremtiden for god folkehelse.