Marius åpenhet om psykisk helse skaper endring i politiet
Marius Ulekleiv (36) gikk fra å være en topptrent politibetjent til å være så nedbrutt at han ikke klarte å stå opp om morgenen. Hans åpenhet om egen psykiske helse har ført til en ærespris og store ringvirkninger i politiet. – Mental Helse har blitt min hjertesak.
Sommeren 2018 var Marius i full gang med hardtreningen. Han hadde nettopp blitt bra etter en skade og nå ville han søke seg inn i Beredskapstroppen, politiets spesialtrente innsatsgruppe mot terrorisme. Dette nåløyet hadde han jobbet mot helt siden han startet i politiet seks år tidligere.
– Du må være gjennomtrent, men først og fremst sterk i hodet. Du blir testet til det ytterste og kravene er beinharde. Jeg har alltid vært ambisiøs, men denne gangen la jeg lista ekstremt høyt, forteller Marius.
Det var ikke nok å klare kravene, nå skulle egne rekorder slås. Signalene kom, men Marius fortsatte å presse på. «Du skal kunne fryse, tåle smerte og aldri gi deg», fortalte han seg selv.
– I prosessen mistet jeg meg selv. Det resulterte i panikkangst og lange perioder uten søvn. Da selvmordstankene kom ble jeg ordentlig redd. Det var det siste jeg ville.
– Psykisk uhelse er noe helt annet enn å være svak
Marius fortalte ingen om de vonde tankene og skammen som vokste, ikke en gang familien. Julen 2018, et halvt år etter han la seg i hardtrening, klarte han ikke lenger å skjule smerten. Motivasjonen hadde dalt og kroppen sa stopp.
– Jeg ringte til bestekompisen min som er psykolog og turte å åpne meg litt. Dagen etter dro jeg til legen og fikk time hos psykolog. Der pyntet jeg på sannheten. Alt ville ordne seg, tenkte jeg.
Marius ble sykmeldt, men fortsatte å tråkke i gamle mønstre og presse seg selv. Det var ikke før han snakket med en fjerde psykolog at noe sa «klikk».
– Jeg innså at jeg hadde presset meg for hardt, for lenge, og at jeg aldri ville klare å nå drømmen min. Frem til da hadde jeg følt meg som en helt håpløs, ubrukelig og mislykka fyr som hadde rota til ting fullstendig. Jeg holdt meg bare i live for barna mine.
Det neste halvåret bearbeidet han følelsene, gråt mye og fikk pratet ut om alt.
– Trening hadde alltid vært min mestringsstrategi, men jeg kunne ikke trene det halvåret. Jeg var så utmatta. Parallelt med behandlingen leste jeg om andre, menn jeg så opp til, som hadde opplevd nederlag og som valgte å være ærlige om egen psyke, forteller Marius, og fortsetter:
– Da forsto jeg at psykisk uhelse er noe helt annet enn å være svak. Skammen forsvant, sakte, men sikkert.
Rørende respons
Ett steg frem, to tilbake. Det tok lang tid å kjempe seg tilbake, og omtrent like lang tid før Marius turte å fortelle kollegaene om utfordringene. I juni 2021 lettet han endelig på lokket. Frykten viste seg å være grunnløs.
– De var støttende fra første stund. Det føltes trygt å være åpen, og jeg har følt meg ivaretatt og ønsket på arbeidsplassen hele veien. Jeg opplever fortsatt en bølge av kjærlighet og varme. Det er rørende, smiler Marius.
Derfor bestemte han seg for å dele historien sin med flere, og lot seg intervjue av Politiforum.
– Jeg savnet åpenhet i etaten, men om ikke jeg kunne være ærlig med min historie, hvordan kunne jeg da forvente endring? Kan det jeg sier hjelpe én person, er det verdt det, slår han fast.
Tradisjonelle kjønnsroller tilsier at menn skal være sterke, beskytte familien og ikke vise sårbarhet. Vi lever i et samfunn preget av høyt tempo, lykke på sosiale medier, masker og fasader.
– Den største skamtriggeren for menn er å føle seg svake. Det var det verste for meg også, å ikke klare å være supermannen jeg så for meg i hodet. Menn åpner seg ikke før det er helt nødvendig, og dessverre ikke alltid da heller. Vi må tørre å være modige på den rette måten.
Fikk ærespris for åpenhet om psykisk helse
Nå begynner Marius å se ringvirkninger i politiet. Han holder foredrag for politistudenter og ledere i distriktet, og opplever at flere åpner seg. Nylig startet Marius en podcast om psykisk helse, der hovedvekten av lytterne er menn.
I februar fikk han Politiforums Ærespris 2022 for sin åpenhet, og for å ha gitt psykisk helse et ansikt i politiet.
«I en etat som fortsatt er preget av tradisjonelle, maskuline verdier, har det enorm betydning når en av de aller tøffeste politimennene lar maska falle og viser fram en sårbarhet som alle kan kjenne seg igjen i. Fortsatt er det dessverre slik at mange i etaten, kanskje spesielt menn, stenger psykiske problemer og vonde følelser inne. Denne innestengtheten kan ta liv. I dette perspektivet har Ulekleivs åpenhet i ytterste konsekvens bidratt til å redde liv», skriver juryen i sin begrunnelse.
Støtter Mental Helse
Pengene som fulgte med prisen, kr. 10.000,- har han valgt å donere til sin hjertesak, Mental Helse.
– Det er fantastisk med gode forbilder som Marius, som bryter med tabuer og bidrar til større åpenhet i samfunnet. Særlig er det viktig blant gutter og menn, som vi vet har vanskeligere for å åpne seg. Flere unge gutter dør i selvmord enn i trafikken. Gjennom podcasten når Marius en viktig gruppe som ellers er vanskelig å nå, sier Linda Berg-Heggelund, generalsekretær i Mental Helse.
Marius har forsonet seg med at han aldri blir en del av Beredskapstroppen. Han jobber 20 prosent, rehabiliteres for utmattelse og går til spesialist for utredning av smerter som ikke gir slipp. Han kan også ha perioder med angst.
Men å gi opp, gjør han aldri.
– Jeg var bombesikker på at det aldri ville bli bra, men er glad for at jeg beholdt rasjonaliteten på mitt mørkeste. Om du kjenner på håpløsheten og har lyst å gi opp, så vit at livet kommer til å bli godt igjen. Selv om det ikke føles mulig. Historien din er ikke over.