– Uten Mental Helse hadde jeg ikke levd i dag

Svein Inge Lundli var minutter fra å dø. I dag er han takknemlig for at han ble reddet og for den helomvendingen livet hans har fått i Mental Helse. – Jeg hadde aldri trodd jeg ville klare dette.   

Den engasjerte nordlendingen inspirerer andre frivillige gjennom kurs og foredrag, han har vært med på å starte to lokallag og ble kåret til Årets ildsjel i 2020. For bare fire år siden var alt dette utenkelig.

Sterke opplevelser fra arbeidet som journalist og fotograf, blant annet fra krigen på Balkan, og en svært hektisk arbeidshverdag i Harstad, har satt dype spor. Problemene ballet på seg: Et samlivsbrudd, ensomhet, alkoholproblemer, sosial angst og til slutt økonomiske problemer. Summen av alt førte til at det smalt en høstkveld i 2019.

– Når alkoholen til slutt styrer livet, er det et alvorlig faretegn. Jeg satt alene kveld etter kveld, og følte at alle rundt meg hadde gitt meg opp. Til slutt hadde jeg bare én tanke i hodet: jeg ville ikke leve lenger.  

Vil du bli medlem? Trykk her!

Ble oppdaget i tide

Selvmordsforsøket ble oppdaget i tide og etter et opphold på sykehus får Svein Inge plass på DPS. Her møter han Tore Wingestad, psykologspesialisten som klarer å snu tankegangen:

– Vi hadde god kjemi fra første stund og han er fremdeles min venn og mentor. Jeg skulle være der i to uker, men ble i tre måneder. I ettertid ser jeg hvor «sjitheldig» jeg er, særlig når jeg leser i media om andre pasientopplevelser. Å få så god hjelp som jeg fikk, er absolutt ingen selvfølge.

Etter utskriving fra DPS venter oppfølging fra den kommunale psykiatritjenesten, men lavterskeltilbudet deres er på et lavnivå.

– Jeg hadde nylig flyttet til Bø på grunn av kjærligheten, men kjente ingen andre enn min kjære der. Jeg hadde sårt behov for å møte og snakke med nye mennesker, få sosial trening og økt livskvalitet.

Det han får tilbud om, er bingo og skogstur, en gang i uken.

– Google ble min venn i søken etter møteplasser og tilbud, og jeg kom over Mental Helse. Det fantes lokallag både i Øksnes og Sortland, men ingenting i Bø. Da var det gjort.

Holder kurs for medlemmer i Mental Helse

Med god hjelp fra samboeren og hennes bekjente, ser lokallaget Mental Helse Bø dagens lys vinteren 2020. I dag er det flust av aktiviteter på møteplassen flere ganger i uken.  

– Vi har flyttet fra Bø, men jeg følger med fra sidelinjen. Det gjør meg stolt å se alt de får til.  

Svein Inge har også vært med å starte Mental Helse Lødingen og er nå webansvarlig i Mental Helse Øksnes. Han har sittet i utvalget for samfunnspolitisk program og har på rekordtid blitt kursholder i Mental Helse gjennom KUPP.

– Der var litt tilfeldig at jeg ramla inn i dette, og første gang jeg skulle holde kurs var jeg livredd. Jeg grudde meg så enormt mye. Nå derimot, gleder jeg meg som en hund, ler han, og fortsetter:

– Det er noe av det morsomste jeg har vært med på, og det har virkelig gitt meg livet tilbake. Å elske det man gjør er ingen selvfølge. Jeg håper og tror at gløden og gleden skinner gjennom på kursene.

Har du lyst å bli frivillig i Mental Helse? Trykk her!

Svein Inge holder også egne inspirasjonsforedrag for lokallagene rundt Vesterålen. I nærmeste fremtid vil han inspirere andre medlemmer til å tørre å stå på stand for Mental Helse – for vi trenger å være synlige.  

– Jeg brenner for deling av kunnskap, og at vi må lære av hverandres tabber og bragder. Kunnskap er alfa og omega for at organisasjonen skal fortsette å vokse, være en sterk aktør i samfunnet og nå målene våre. Skal vi ha 30.000 medlemmer innen 2033, må vi dra i samme retning, slår han fast.

Og her er lokallagene nøkkelen, mener Svein Inge:

– Mitt ønske er at alle i Mental Helse får tilbud om kurs og god opplæring. Det er så viktig for motivasjonen, engasjementet og for vår felles kamp om bedre psykisk helsehjelp.

Angsten sitter fortsatt i

Det er særlig en sak hjertet banker ekstra hardt for:

– Jeg skulle så gjerne gjort mer for å forebygge selvmord. Det er tøft å høre at økonomiske problemer øker selvmordsfaren blant menn hele åtte ganger. Jeg får frysninger når jeg tenker på hvor nære jeg var å dø, sier han tankefullt, og fortsetter:

– Alle burde få den samme gode hjelpen som jeg fikk. Det må vi aldri slutte å kjempe for. Hadde det ikke vært for DPS, og at jeg ble aktiv i Mental Helse rett etterpå, så hadde jeg ikke levd i dag.  

Svein Inge har fremdeles tunge dager og angsten kan være brutal til tider. Familiesammenkomster, tanken på å møte kjentfolk og turer til matbutikken får pulsen til å hamre.

– Men, når jeg er sammen med Mental Helse-folk merker jeg ingenting. Da er jeg i min verden og jeg er trygg. Denne koblingen har jeg kjent på fra dag én.  

–  Jeg prøver å tenke at menneskene i Mental Helse er de samme som på Rema. Vi er jo alle bare mennesker. Men, den varmen jeg har fått fra de andre medlemmene er noe unikt, og det er godt å innse at jeg ikke er alene om å ha det vondt og vanskelig, fortsetter han.

– Mental Helse betyr nesten alt

Årene i Mental Helse har vært fantastiske, og Svein Inge forteller entusiastisk om alle de flotte menneskene han har møtt på sin vei. Flere har blitt gode venner.

– Mental Helse betyr nesten alt for meg. Det er så rart å tenke på hvordan livet kan endre seg så drastisk, fra å være helt i kjelleren en dag til å finne glede i å stå alene på en scene og formidle til mange mennesker den neste. Det hadde jeg aldri trodd skulle skje.

Å krype ut av kjelleren har gitt Svein Inge et nytt liv, men det har også kostet mye. Det har vært mange konfrontasjoner, skuffelser, tilbakeslag, mange tusen tårer og årevis med skam og vonde følelser.   

– Jeg skjemmes forferdelig over det jeg har gjort, særlig at jeg lot alkoholen styre livet mitt. Jeg skulle ønske jeg sa ifra før det gikk så langt, sier han, og fortsetter:

– Det gjorde så utrolig godt å bli møtt av forståelse og omsorg. Det er helt nødvendig for å få livet tilbake. Det finnes ingen fasit på hvor jævlig du må ha det før du ber om hjelp og støtte. Du må aldri gi opp!

Det viktigste Svein Inge har erfart fra sine år i Mental Helse er at alle er velkomne her, uansett hvem du er og hva du har opplevd i livet.

– Som jeg bruker å si: Sammen er vi mange! avslutter han lattermildt.