Vi har skapt en helsetjeneste som ikke treffer menn godt nok

Hver uke tar ni menn sitt eget liv. Ni sønner, partnere, fedre, brødre og kamerater. Dette er bare den offisielle statistikken. Mørketallene er sannsynligvis store.

Flere enn noensinne dør i overdoser og menn er overrepresentert i dødsulykker i trafikken. Mange av disse dødsfallene kan også betegnes som selvmord.

To av tre som dør i selvmord er menn. Selvmord er et alvorlig samfunnsproblem, og årsakene er dessverre mange og sammensatte.

Menn vegrer seg for å søke hjelp

De tradisjonelle og kulturbetingede forventningene til menn gjelder fremdeles. Menn skal være fysisk sterke, de skal kunne forsørge, være modige, selvstendige og følelsesmessig stabile. Vi vet at menn i mindre grad enn kvinner oppsøker helsetjenestene hvis de har helseutfordringer.

Nær 80 prosent av de som jobber i helse- og sosialyrkene er kvinner. 80 prosent av de som utdanner seg til psykolog eller lege er jenter. Guttene selv sier at dette kan gjøre det vanskeligere å komme frem med sine problemer og tanker. Kanskje er de redde for å ikke bli forstått?

Fraværet av gode tilbud for gutter og menn kan bidra til at de vegrer seg for å oppsøke helsetjenester. Vi har skapt en helsetjeneste som ikke treffer gutter og menn godt nok.

Verdens rikeste land?

Arbeidsledighet, samlivsbrudd, psykisk uhelse, tidligere forsøk og økonomiske problemer øker risikoen. Undersøkelser viser at kredittkortgjeld og forbruksgjeld flerdobler risikoen for selvmordstanker, selvmordsforsøk og selvmord. Sammenhengen er funnet i mange land, på tvers av metoder.

Norge vasser i penger, vi er blant verdens rikeste land per innbygger. Likevel ligger nordmenn i verdenstoppen på privatgjeld. Jo større gjeld og flere man skylder penger, desto høyere er risikoen for selvmord.

Gjeld øker risikoen psykiske helseutfordringer, utenforskap og ensomhet, som igjen øker risikoen for selvmord. Levekårsundersøkelsen (SSB) fra 2020 viser at hver tiende innbygger er plaget av mye ensomhet.

Økonomi og psykisk helse må sees i sammenheng

Hvert år mister vi mellom 600-700 mennesker i selvmord, og igjen sitter tusenvis av mennesker i dyp sorg. Hvorfor gjør vi ikke mer?

I 2020 vedtok regjeringen en handlingsplan for forebygging av selvmord. Vi skal jobbe mot en nullvisjon, men foreløpig lar tiltakene vente på seg. Planen inneholder ikke et ord om fattigdom, økonomiske problemer eller gjeld.

Mental Helse mener at behandlere må få økt kunnskap om sammenhengen mellom økonomiske problemer og psykisk uhelse. Det må kunne stilles spørsmål om økonomien til pasienter i risikogruppen, samt gis tilbud om økonomisk rådgivning og/eller samtaler til mennesker med psykiske helseutfordringer.

Vi mener det er behov for en endring i lovverket, slik at de som er dårligst stilt automatisk får frikort. Mennesker med rus- og psykiske helseutfordringer skal slippe egenandelen ved behandling i spesialisthelsetjenesten. Disse tiltakene kan få ned terskelen for at menn med økonomiske problemer faktisk ber om hjelp.

Mental Helse oppretter et mannsutvalg

I november, i en måned hvor menns psykiske helse løftes frem, har Mental Helse opprettet et mannsutvalg. Utvalget skal ha til oppgave å løfte opp, utrede og finne faktabasert kunnskap om menns psykiske helse.

Målet er å få en faktabasert politikk om menn og psykisk helse. Mental Helse mener at det må bevilges mer midler til forskning på årsakene til selvmord blant menn, for med mer kunnskap kan vi forebygge bedre. Derfor skal utvalget kartlegge all tilgjengelig data og kunnskap om tematikken.  

Vårt mål er å finne ut hvordan vi som organisasjon og samfunn kan jobbe med selvmordsforebygging for menn. Vi skal skape gode forebyggende tiltak og en helsetjeneste som treffer gutter og menn godt nok.