Sykehustalen 2024 – har vi hørt den før?

Den årlige sykehustalen til helseministeren er blitt til en slags fesjå. Også dette året. Det åpnes med korsang, og en optimistisk og stolt direktør. Denne gangen fra Haukeland sykehus. Så kommer helseminister Ingvild Kjerkol (AP) med styringssignaler til helseforetakene. Eller sykehusene da. Som det heter på gammelnorsk.

Bakteppet er dramatisk. Etter mye frem og tilbake med krisen i Helse Nord. Lofotpostens redaktør mener hun må gå av. Fordi hun ikke har grepet inn før og hindret en opprivende og dårlig prosess. Men når akuttberedskapen skjermes fra nedleggelse og kutt, hva betyr det for psykisk helsevern?

Nye krav til psykisk helsevern

Det er vanskelig å få en mer tydelig helseminister. Hun signaliserte en klar forventning til sykehusene om at psykisk helsevern skal prioriteres, men har vi ikke hørt det før? Sterkere vekst i psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk, var hele tiden målet til helseminister Bent Høie (H). Han lanserte den gylne regel og var helseminister i 8 år. Det målet nådde han aldri.

Kjerkol kom med to nye krav:

• Øke antall døgnplasser innen psykisk helsevern og rusbehandling. Kapasiteten skal være høyere i 2024 enn i 2023.
• Ressursbruken innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal være høyere enn realveksten i de regionale helseforetakenes ordinære, frie driftsbevilgninger.

Krav nummer 2 er i realiteten en gjeninnføring av den «gylne regel», selv om hun ikke bruker akkurat de ordene. Krav nummer 1 er en forsterkning av Stortingets to vedtak om å stoppe nedbyggingen av døgnplasser.

Ventetidene skal også ned. «Mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer skal få et bedre behandlingstilbud. De skal ha tilgjengelig hjelp av høy kvalitet, få mulighet til å medvirke i egen behandling, og ha kortere ventetider enn for somatisk behandling.» sa helseministeren.

Og hva betyr egentlig tilgjengelig hjelp av god kvalitet – betyr det sentralisering? Selv om helseministeren sier at det er slutt på effektiviseringskutt, så betyr det ikke at det må effektiviseres. Helseforetaksmodellen er ikke bærekraftig for å tåle befolkningsveksten fremover, og det skal investeres i store sykehus som vil kreve sitt av de som styrer pengesekken.

Helseministeren viser til at flere pasienter behandles innenfor psykisk helsevern og at det økte med 10% fra 2020 til 2022. Kanskje ikke så rart, i og med at vi levde under strenge smittevernsrestriksjoner store deler av de årene, og psykisk helsevern ble prioritert ned av helseforetakene.

Vil helseministeren lykkes?

Men vi har mange flere spørsmål. Hvordan kan denne helseministeren lykkes, når ingen (Bent Høie) har klart det før? Hva slags verktøy har helseministeren når helseforetakene ikke følger opp hennes krav i sykehustalen?

Vi vet at belastningene på kommunene øker når helseforetakene blir mer og mer spesialisert, og det sa ministeren ingenting om.

Hva kommer for eksempel i stedet for fritt behandlingsvalg? Helseministeren avviklet ordningen for «å styrke vår felles helsetjeneste». 1. januar 2023 ble det iverksatt. Mange av stedene som måtte avvikle, var steder med døgnplasser – som tilbydde tilstedeværelse over tid innenfor trygge rammer – også kalt «behandling som virker». Regjeringen mente den gang at sykehusene brukte for mye penger på ordningen, uten at ordningen gav målbar effekt. Ingenting er kommet til erstatning for fritt behandlingsvalg. Hundrevis av plasser ble borte i løpet av 2023.

Positive signaler, men ikke nok

Avslutningsvis synes vi det er svært positivt at helseministeren minsker rapporteringskravet innenfor psykisk helsevern. Det vil frigjøre tid til å hjelpe flere som har behov. Men det er ikke nok.

Vi fikk en etterlengtet ny opptrappingsplan for psykisk helse i 2023, men det gjenstår å se hva som faktisk vil skje av opptrapping og styrking i 2024 og årene fremover. Vi venter i spenning og vi forventer at pasientenes og brukernes stemme blir hørt.