Trosset frykten og skammen: – Åpenhet berger liv

Knut Harald Eriksen hadde kone og barn da han kom ut som homofil. Lenge var det bare hun som visste og på det mørkeste vurderte han å ta sitt eget liv.

– Det er kraftig vind og seks minusgrader, så jeg drikker te og fyrer i ovnen. Naturen er bra for den psykiske helsa, sier Knut Harald muntert i telefonen.

Åpenhet berger liv: Den engasjerte lokallagslederen i Båtsfjord er en fargeklatt, en gledesspreder og en forkjemper. I mange år har han engasjert seg for homofiles rettigheter gjennom Foreningen FRI (tidligere LLH). Han har vært aktiv i Fagforbundet, Pensjonistforbundet og ikke minst i Mental Helse.

Livet smiler i dag, men veien hit har vært utfordrende.   

Undertrykte følelsene

Allerede som 16-åring flyttet Knut Harald hjemmefra for å gå på handelskole i Vadsø. Året etter møtte han sin kommende kone, og få år etter fikk de en datter.

– Vi var gift i nesten 20 år, og i årevis undertrykte jeg følelsene mine. Det gikk egentlig ikke helt opp for meg at jeg var homofil før jeg møtte en mann på en konferanse – og det sa klikk. Da jeg kom hjem, fortalte jeg alt.  

Ekteparet bodde sammen i tre år til før Knut Harald flyttet ut. Da var det bare hun som visste. 

– Det var et sjokk og en vanskelig tid. I dag har vi et sterkt vennskap, og god kontakt med hverandres familier. Datteren min har også tatt det bra, selv om det var tungt for henne at vi ikke skulle bo sammen lengre.

I ettertid har Knut Harald hatt flere samtaler med menn i samme situasjon.

– Det var forventa at du skulle møte noen av motsatt kjønn, gifte deg og få barn. I dag er det heldigvis større aksept for at ikke alle er laget sånn.   

Ville ikke leve lenger

Hele prosessen med å komme ut ble starten på engasjementet i Mental Helse.

Knut Harald hadde flyttet til Kirkenes for å utdanne seg til sykepleier, med fordypning i psykisk helsearbeid. Han hadde det tungt og trengte et nettverk.

– Hvis det er én plass jeg kan være åpen, må det være i Mental Helse, tenkte jeg.

Han glemmer aldri markeringen av Verdensdagen for psykisk helse samme høst, da Angstringen holdt foredrag og han selv satt der med angsten.

– Skulle jeg tørre å fortelle? Jeg var redd for å vise en side av meg som jeg aldri hadde vist før, for å bli utstøtt og isolert.

Det var forventa at du skulle møte noen av motsatt kjønn, gifte deg og få barn. I dag er det heldigvis større aksept for at ikke alle er laget sånn.  

Knut Harald

Knut Harald sa ingenting den dagen. Ukene gikk og mørketiden gjorde sitt inntog. 

– Vinteren 1999 var veldig mørk. Hver dag gikk jeg gjennom kirkegården på vei til skolen, så på gravene og forestilte meg at jeg lå der selv.

Han fortsetter:

– Det som berga meg, var at en medstudent en dag spurte rett ut: «Er du homo?». Det var som om 20 kg letta fra skuldrene mine.

Snart visste familie, studiekamerater og vennene i Mental Helse. De mørke tankene forsvant.

– Noen sier at de har visst det hele tiden. Men, du må spørre, ikke bare anta. Det er enkelte ting vi ikke klarer å lyve om. Det samme gjelder selvmord. Spør rett ut. Åpenhet berger liv.

«Den eneste homoen i bygda»

Knut Harald vokste opp i et kristent hjem med syv yngre søsken. Det var bare 11 år mellom han og yngstebror, og alle måtte hjelpe til. Mor var husmor og «administrator», far var fisker.

– Jeg hadde en fin oppvekst, selv om lokalmiljøet var mannsdominert og konservativt. Den gangen var det ingen som tenkte at en fisker, for eksempel, kunne være homofil, og i debatter på TV fikk vi høre at det var synd og at du kom til helvette.

Da Knut Harald skulle fortelle det til sine foreldre valgte han å skrive et brev.

– Jeg var nervøs og usikker på hva far ville si. Men, til min overraskelse var det han som ringte: «Knut, uansett hva det måtte være, så er jeg veldig glad i deg!». Forholdet vårt ble mye sterkere etter dette.

Hver dag gikk jeg gjennom kirkegården på vei til skolen, så på gravene og forestilte meg at jeg lå der selv.

Knut Harald

Ikke alle tok det like fint. Knut Harald ble utsatt for mye hets mens han bodde i Kirkenes.

– Det var tøft å være han ene homoen i bygda. Ungdommer sveiva ned bilvinduet og ropte «jævla homo». Jeg har fått flere slag i trynet og blodnese, og en gang var det en som prøvde å ta kvelertak på meg på et utested, forteller han, og legger til:

– Det var utenkelig å skulle anmelde den gangen. Heldigvis har samfunnet endret seg. Politiet tar heldigvis alle hat- og voldssaker på alvor nå.

Vil fargelegge menigheten

For å svare mobberne valgte Knut Harald å fortelle sin historie til lokalavisa. Da var det ingen som trengte å lure mer.

Hverdagen i Kirkenes ble også lettere etter at han fikk seg kjæreste. Det åpnet døren for et større nettverk og nye venner som kunne relatere.

– Mange i miljøet er overlevere. De har kjempet en kamp for å bli sett og hørt. Nå har vi flere ulike pronomen og uttrykk, og det plager kanskje noen. Jeg pleier å si at vi må møte hverandre som mennesker. Bruk navnet om du er i tvil, det har vi alle. Og, om guttungen din vil gå med kjole, gi han rom til det. La barn få være barn.

Les også: Mental Helse på Oslo Pride: – Viktig med synlighet

Åpenhet berger liv: Knut Harald har vært en av primus motorene for Pride, flere steder i Finnmark. Han er særlig glad for at markeringene har satt spor i samiske kjerneområder og at kirken har åpnet dørene for regnbuemesse.

– Hvorfor skal noen mennesker bli utelatt fra å oppleve kjærlighet? Jeg vil fargelegge menigheten! Når jeg en gang bæres ut av kirken skal den være pynta med regnbueflagg, sier han entusiastisk.

Når jeg en gang bæres ut av kirken skal den være pynta med regnbueflagg!

Knut Harald

Knut Harald er medlem av Skeivt Kristent nettverk.

– Jeg har alltid vært kristen. Det startet med barnetroen, søndagsskole, speider og kor. Senere satt jeg i menighetsrådet og vikarierte som kirketjener. Det er godt å ha troen. Jeg forventer ikke et enklere liv, men jeg har en styrke som hjelper meg gjennom det vanskelige. 

Stor medlemsvekst i Båtsfjord

Styrken har han hatt behov for ved flere tilfeller i livet.

– Broren min døde i en arbeidsulykke som 25-åring, og igjen satt en kone gravid i åttende måned. Min mor døde av kreft, og i 2014 omkom nevøen min i en motorsykkelulykke. Du blir godt kjent med deg selv i sjokk og sorg, og får større forståelse for andre. Det har vært nyttig i møte med pasienter.

Nå er Knut Harald pensjonist, og han har mer tid til vervene i Mental Helse. På bare ett år har laget gått fra ni til nesten 80 medlemmer. 

– Vi er synlige med aktiviteter hele året, som sommerfest på gård, markering av Verdensdagen, julefeiringer, utallige samlinger foran bålet og trimbingo hver uke.

Nå ser Knut Harald frem til den neste store begivenheten, Barentspride i Kirkenes i september.

– For meg er det viktig å delta for på den måten å vise at vi er et mangfold av skeive på tvers av generasjoner og bakgrunn. Pride-markeringen bidrar til fokus på åpenhet og inkludering og kan således bidra til å styrke vår psykiske helse.

– Jeg er psyktstolt av at Mental Helse skal være synlige under Oslo Pride, med stand og eget arrangement!

Fellesskap og positive opplevelser gir masse glede og energi til å fortsette engasjementet i Mental Helse:

– Å være en del av et større fellesskap uavhengig av hvem du er, gir styrke og mot til å stå opp mot krefter som vil sette hindringer i veien for hvordan vi vil leve våre liv.

Artikkelen har stått på trykk i medlemsbladet Mentalt Perspektiv.

Trenger du noen å snakke med?

Ring 116 123
Chat med oss på sidetmedord.no
Døgnåpent – gratis og anonymt