Arendalsuka: – Foreldresupport avverger alvorlig vold og drap

På debatten, «Er det slitsomt å ha barn?», fortalte Ida Engelstad fra Foreldresupport om viktigheten av den døgnåpne telefon- og chattetjenesten. – Vi får flere svært alvorlige henvendelser, som omhandler vold, drap og selvdrap.

Mandag pangstartet vi Arendalsuka 2024 med to egne debatter: «Frakoblet ungdom – hvordan koble dem på igjen?» og Foreldresupports debatt, «Er det slitsomt å ha barn?», hvor panelet diskuterte viktige spørsmål:

  • Hvordan er det egentlig å være forelder og hva trenger foreldre i 2024?
  • Er nåtidens foreldre et sytekor med for høye forventninger?
  • Fungerer systemet, eller bør det oppgraderes?

Foreldresupport er en viktig tjeneste for foreldre. Det er et døgnåpent, gratis og anonymt lavterskeltilbud for alle med ansvar for barn under 18 år.

Prosjektleder for Foreldresupport, Ida Engelstad, tok publikum med på en reise inn i det daglige arbeidet. Hun fikk understreket viktigheten og behovet for tjenesten.

PANELET: Under debatten «Er det slitsomt å ha barn?» på Arendalsuka 2024, fikk Ida Engelstad presisert viktigheten og behovet for vår døgnåpne telefon- og chattetjeneste Foreldresupport (Foto: Andreas Myrstad/Mental Helse)

Ikke nok midler til å møte behovet

Foreldresupport tar imot ca. 1000 henvendelser i måneden, og er derfor marginale sammenlignet med de andre svartjenestene til Mental Helse.

– Samtidig er vi bare fire år og vi har ikke markedsført tjenesten overhodet, for det har vi ikke midler til å gjøre. Med tanke på at det er nesten 1,5 millioner barn og unge under 20 år i Norge, så er det klart at det er mange flere som trenger Foreldresupport, fortalte Engelstad etter debatten.  

Mental Helse og 12 andre organisasjoner ba i vår om en krisebevilgning til Foreldresupport fra barne- og familieminister Kjersti Toppe. Kravet har ennå ikke blitt besvart, men behovet ble understreket under debatten fra flere hold.

– For å kunne hjelpe flere trenger vi mer midler, og jeg glad for at vi fikk satt fokus på dette. Vi fikk derimot ikke gått nærmere inn på hva og hvor mye vi trenger, sier Engelstad.

Forhindret to alvorlige tilfeller i sommer

Foreldresupport trenger 12 millioner kroner i 2025 for å kunne møte behovet.

– Det høres kanskje mye ut, siden vi fikk 6 millioner i 2024. Men, når vi kan forebygge og forhindre drap, noe vi har gjort og gjør, så er det sabla lite, slår hun fast.

Blant de ca. 1000 henvendelsene i måneden, er ti av de svært alvorlige og akutte.

– Det dreier seg om vold mot barn eller foreldre, og hvor vi ved flere tilfeller har reddet liv, forteller Engelstad.

Hun viser til to tilfeller, senest i sommer:

– Vi ble kontaktet av en svært fortvilet mamma som skulle sette fyr på huset til barna og eksmannen mens de var hjemme. For 14 dager siden ble vi oppringt av en pappa med besøksforbud, som var sinna og fortvila. Besøksforbudet hadde han fått på grunn av vold mot eks eller barn, og nå ville han oppsøke dem. Hva hadde skjedd om denne mammaen eller pappaen ikke hadde fått støtte fra Foreldresupport?

Lav terskel for å ta kontakt

– Hva gjør dere i slike tilfeller?

– Dette er henvendelser som det er krevende å veilede på, og som tar mye tid. I tilfellet med den fortvilte pappaen klarte vi å roe han ned før vi ba ham om å ta kontakt igjen om ett par timer. Vi viser forståelse for hvor tøft det er å stå i situasjonen, mens vi betrygger om at de gjør det riktige. Vi oppfordrer også sterkt om å søke hjelp.

Mange av de som tar kontakt med Foreldresupport gjør det nettopp fordi det er en lavterskeltjeneste. Det er gratis og du er helt anonym.

– Dette er ikke personer som ringer til voldslinja, for de ser ikke på seg selv som voldspersoner. De ringer heller ikke til legevakt, da dette er en offentlig instans. At de ringer til oss og vi får satt de i kontakt med helsehjelp, er kjempeviktig både forebyggende og reparerende.

– Vi trenger mer midler for å møte behovet der ute, og for å kunne fortsette å forhindre alvorlige volds- og drapssaker, sier Ida Engelstad under debatten «Er det slitsomt å ha barn» av Foreldresupport på Arendalsuka 2024 (Foto: Andreas Myrstad/Mental Helse)

Sammensatte utfordringer

Foreldresupport startet som et prosjekt mellom Mental Helses svartjenester og Stine Sofies Stiftelse. Bakgrunnen var en undersøkelse om hva foreldre ønsker seg og trenger i foreldrerollen.

– Et sted å ringe for spørsmål og hjelp, var gjentakende. Undersøkelsen viste også at foreldre som strever, de googler. Tanken bak ble derfor å være en erstatning for Google for fortvilte foreldre.

Selv om flere av henvendelsene er alvorlige, er det daglige arbeidet preget av svært varierte problemstillinger.

– Du kan snakke med oss om hva som helst. Vi tar imot telefoner fra foreldre som ikke får barnet til å sove, som har spørsmål om hvordan maten bør varmes, om de bør ta kontakt med legevakta, hvordan få til et godt samarbeid med eksen, eller at de har fått en bekymringsmelding fra barnevernet. Det er mange ting, og vi ønsker å hjelpe alle, sier Engelstad, og understreker:

– På Foreldresupport handler det om å være der for den som ringer. Vi skal høre på deg, ikke hva eksen mener eller barnehagen sier. Jeg tar imot det du har å si og vurderer deretter.

Foreldresupport redder liv

Nå er Engelstads fokus å få inn 12 millioner kroner for tjenesten i 2025, for å kunne utvikle tilbudet videre:

– Med 12 millioner kroner årlig vil vi kunne være to personer på vakt til en hver tid, slik at vi ikke risikerer stengte linjer i alvorlige saker. Vi må ha midler til å kunne markedsføre tjenesten skikkelig slik at alle får vite om oss. Det er et hopp til 12 millioner kroner, men samtidig vet vi hva vi kan levere. Vi redder liv.

Trenger du noen å snakke med?
Ring Foreldresupport: 116 123 (tast 2)
Chat med Foreldresupport her

Medvirkere i debatten:
Inga Marte Thorkildsen, Tidligere statsråd / Byråd – SV / Mamma, Landsforeningen 1001 dager / Stine Sofies Stiftelse

Tone-Emilie Spinnangr, Rådgiver Fag- og tiltaksutvikling / Mamma, Stine Sofies Stiftelse

Maria Kaino Holm, Spesialrådgiver / Mamma, Home Start Familiekontakten Norge

Lena Yri Engelsen, Generalsekretær LF 1001 dager / Mamma, Landsforeningen 1001 dager

Eli Blakstad, Statssekretær, Barne- og familiedepartementet

Ida Englestad, Prosjektleder / Seksbarnsmor, Foreldresupport (Mental Helse)

Ann-Karin Swang, Leder, Landsgruppen av Helsesykepleiere i NSF

Gro Vatne Brean, Psykologspesialist / Fembarnsmor, Landsforeningen 1001 dager / RBUP øst og sør

Mette Schjelderup, Prosjektleder «Tilbake til arbeid» / Småbarnsmor, Landsforeningen 1001 dager