– Skolen er blant våre viktigste fellesskap

I disse uker arrangeres det over 3000 markeringer av Verdensdagen for psykisk helse over hele landet. Over 1100 markeringer er på skoler, og flere setter av hele måneden til psykisk helse på timeplanen. Det er beredskap i praksis, men Mental Helse etterlyser mer psykisk helse i skolen hele året.

– Skolen er blant våre aller viktigste fellesskap. Ferske tall fra Opinion viser at det er vanskeligere å være uenig og vise sårbarhet på skolen enn på arbeidsplassen og på fritidsklubben. Det er en oppfordring til oss: Vi må bygge fellesskap der unge tør å si både «jeg er uenig» og «jeg har det vanskelig», og fortsatt kjenne at de hører til, sier Anura Sankholkar, kampanjeleder for Verdensdagen for psykisk helse.

Fredag 9. oktober inviterte Mental Helse til seminar om ungdom, psykisk helse og beredskap: Hvor ble det av psykisk helse i skolen?

Seminaret ble støttet av Bergesenstiftelsen. Mental Helse fikk tildelt Bergesenprisen 2026 for arbeidet for unge, med særlig fokus på psykisk helse i skolen gjennom skoleprogrammet Venn1.

Les også: Mental Helse får Bergesenprisen 2026

Fikk du ikke med deg seminaret? Under kan du laste ned alle prestasjonene:

Trygghet, tilhørighet og håp

Kampanjeleder Anura Sankholkar og Linda Berg-Heggelund, generalsekretær i Mental Helse, åpnet seminaret.

Årets tema for Verdensdagen for psykisk helse handler om tillit og psykisk beredskap. Unge mellom 16 og 24 år har lavere mellommenneskelig tillit enn andre aldersgrupper. Seminaret utforsket hvorfor det er slik, og hva som kan gjøres for å reparere og forebygge dette gjennom skole, tjenester, frivillighet og politikk.

– I Totalforsvarsåret 2026 snakker vi mye om beredskap. Om hva hver enkelt må ha hjemme, og hvordan infrastrukturen vår fungerer. Det vi snakker mindre om er det som skjer mellom oss. Hvem kan vi be om hjelp? Hvem merker når vi strever? Og hvor trygt er det å si fra? Denne beredskapen bygger vi der vi møtes hver dag, på jobb, i skolen og på idrettslaget, sier Sankholkar.

I sin åpning understreket Linda Berg-Heggelund at beredskap ikke bare handler om det som beskytter oss utenfra, men også om det som gjør oss robuste innenfra.

– Behovet for trygghet, tilhørighet og håp er grunnleggende menneskelig. For hva hjelper det å være forberedt på kriser hvis vi ikke samtidig bygger mennesker som har tro på seg selv, på hverandre og på fremtiden? Psykisk helse er ikke en bonus. Det er en forutsetning for et trygt samfunn.

– Vi må inn der unge er: skolen

Gjennom våre tiltak rettet mot unge, Venn1, Headspace og Mental Helse Chat, møter vi mange unge. De forteller om de samme utfordringene: vonde tanker og følelser, utfordringer med relasjoner, stress, press og bekymringer, og selvmordstanker.

– Det som kanskje gjør mest inntrykk på oss, er ikke alltid hvor alvorlige problemene er. Det er hvor mange som går alene med dem. Og hvor usikre de er på hvem de kan snakke med, sier Kenneth Pedersen, teamleder for Mental Helse Chat

Unge trenger trygge mennesker, trygge arenaer, samt mer kunnskap og ferdigheter. Det siste blir ekstra tydelig gjennom skoleprogrammet, Venn1.

– Ungdom spør viktige spørsmål, som hva en depresjon er, hvordan de best kan håndtere følelsene sine, hva de bør gjøre om en venn sliter og når de bør involvere en voksen. Våre frivillige opplever også at ord som deprimert og suicidal brukes ganske løst, og at ungdom ikke nødvendigvis vet hva begrepene faktisk betyr, fortsetter Pedersen.

Mental Helse tilbyr tre ulike tilbud. Men egentlig handler alle tre om det samme: Å komme tidligere inn, før problemene blir for store.

– Og derfor må psykisk helse inn der unge er, og her er skolen helt sentral. Skolen er en av svært få arenaer som faktisk når nesten alle barn og unge.

– Skole er den største bekymringen

Nesten 1 av 4 unge opplever betydelige psykiske plager, og andelen er betydelig høyere blant jenter (29 prosent) enn blant gutter (18 prosent), viser tall fra Opinion.

– Skole er den største bekymringen. Over halvparten oppgir skole og studier som en stor kilde til uro. Vennskap, forventningspress, eget stressnivå, utseende og egen psykisk helse er også blant de vanligste bekymringene, forteller Ola Gaute Aas Askheim, fra Opinion.

Samtidig viser undersøkelsen at ungdom flest har tro på fremtiden.

– Det gir grunn til håp, men også et tydelig ansvar for oss voksne om å ta utfordringene deres på alvor.

Barneombud Mina Gerhardsen pekte på at psykisk beredskap bygger på noen grunnleggende faktorer, som søvn, kosthold og gode rutiner, men at også fellesskap og tilhørighet, tillit og håp er viktige faktorer for vår psykiske helse.

Videre viste hun til Barnebarometeret 2026: Hele 98 % av barn og unge er redd for å bli mobbet.

– Det viser hvor viktig det er å finne tilhørighet i det store fellesskapet. Barn og unge blir også ofte omtalt som en sårbar gruppe i kriser. Men, de ønsker også å bidra, ta ansvar og være en del av løsningen, ifølge Barnebarometeret. Psykisk beredskap handler derfor om å gi dem trygghet, kunnskap, fellesskap og håp, sier Gerhardsen.

Paneldebatt: Hva tenker ungdomspolitikerne?

Seminaret ble avsluttet med en paneldebatt hvor ungdomspolitikerne fikk sette ord på noen av de viktigste utfordringene blant unge, og aktuelle løsninger.

Kasper Johansen, (nestleder Fremskrittspartiets ungdom), Skai van der Hagen (Grønn ungdom), Sivert August Wahlgren Leirbakk (nestleder Unge Høyre) og Bella Jørgensen (Sosialistisk ungdom) deltok i debatten, ledet av programleder og moderator Ola Hoftun Lillelien.

Debatten handlet i stor grad om skolens rolle i psykisk helse, sosiale medier, fellesskap og forebygging. Samtidig var det tydelige politiske skillelinjer mellom tiltak som skolemat, fysisk aktivitet, skjermbruk og hvordan skolen skal ruste barn og unge for fremtiden.

– De aller fleste barn og unge er på skolen. Derfor må vi satse mer på psykisk helse i skolen, og på tiltak som styrker inkludering og tilhørighet. Unge trenger mer frihet og mindre press på skolen, sa van der Hagen (Grønn Ungdom).

– Vi har en stor post som heter psykisk helse, men det er ofte tilfeldig hvor pengene ender opp. Setter vi av midler til psykisk helse i skolen, tilgjengelige helsesykepleiere og gratis skolemat, kan vi løfte mye sammen, mente Jørgensen (SU).

– Foreldre trenger hjelp til å sette grenser. Når alle andre er på TikTok, er det vanskelig å være den eneste som sier nei. Derfor er jeg en lidenskapelig tilhenger av aldersgrense på sosiale medier, sa Wahlgren Leirbakk (Unge Høyre).

– Aldersgrense alene løser ikke problemet. Vi må også ta tak i skjermkulturen hjemme og i skolen. Dette er et samfunnsproblem vi må løse sammen. Vi trenger flere valgfag og mer fleksibilitet for elevene. Vi må sørge for at flere opplever mestring og deltakelse, mente Johansen (Fpu).