Fremtidens politi trenger mer enn maktmidler

I dag gjennomførte Politirolleutvalget innspillsmøte om politirollen og politiets møte med personer med rusutfordringer og/eller psykiske lidelser. Seniorrådgiver Joachim Kjennerud fra Mental Helse holdt innlegg og var tydelig på at fremtidens politi trenger mer enn maktmidler.

Tilstede på møtet var også Rådet for psykisk helse, NAPHA, RIO og medlemmene i utvalget. Joachim løftet frem 3 perspektiver i sitt innlegg:

• Hva forskningen faktisk forteller oss om alvorlige psykiske lidelser og vold. 
• Hvordan fortellingen om alvorlige psykiske lidelser påvirker politiets arbeid. 
• Hvordan vi kan styrke samfunnsvernet gjennom mindre stigma, mer kunnskap og større tillit. 

Myten om farlighet og hva som faktisk driver risiko 

I offentligheten blir psykose ofte koblet til farlighet. Det er forståelig. Når alvorlige hendelser skjer, får de stor oppmerksomhet. Men dersom vi skal utvikle god politikk og en god politirolle, må vi bygge på kunnskap, ikke på enkelthendelser. 

Mennesker med alvorlige psykiske lidelser utgjør ikke en marginal gruppe. Vi snakker om flere hundre tusen nordmenn. Ca 4 prosent av norske befolkningen vil få en psykose i løpet av livet.  

En foreløpig modell utviklet av professor Martin Tesli ved Oslo Universitetssykehus og Folkehelseinstituttet bygger på norske registerdata og følger personer med schizofrenispekterlidelser over 15 år og koblet det mot hvor mange som blir dømt for vold i samme periode. 

Den viser at mennesker som får en psykosediagnose alene, ikke har noe særlig høyere sannsynlighet for å bli dømt for vold enn normalpopulasjonen. 

Risikoen øker særlig når psykose kombineres med rusproblemer, personlighetsforstyrrelser og komplekse livssituasjoner. Det er disse faktorene som i størst grad driver risikoen opp. 

For politiet er dette viktig kunnskap. 

For dersom vi overvurderer betydningen av psykose og undervurderer betydningen av rus, utenforskap og livssituasjon, risikerer vi å gjøre feil risikovurderinger. 

Det er også viktig å huske at mennesker med psykose langt oftere er utsatt for vold enn de er utøvere av vold. De er oftere ofre enn gjerningspersoner. 

Når vi snakker om samfunnsvern, må vi derfor huske at samfunnet også skal beskytte dem som lever med alvorlige psykiske helseutfordringer. Dette er mennesker som er i behov av helsehjelp. 

Mennesker med psykiske lidelser er ikke de andre. De er oss. En betydelig andel av befolkningen vil i løpet av livet oppleve psykiske helseutfordringer. Det er våre familiemedlemmer, kolleger, naboer, venner , og mange av oss selv .Også kollegaer i politiet. 

Når vi diskuterer samfunnsvern, må vi derfor passe oss for et språk som skaper et skille mellom samfunnet og mennesker med psykiske lidelser. De er en del av samfunnet, og samfunnsvern handler også om deres trygghet, rettssikkerhet og menneskeverd. 

For politiet betyr dette at mennesker i psykisk krise ikke først og fremst må møtes som en potensiell trussel, men som medborgere i behov av hjelp, trygghet og profesjonell håndtering. 

Hvordan vi snakker om de med alvorlige psykiske helseproblemer

Til tross for at kunnskapen er blitt bedre, lever et annet narrativ videre. Psykose fremstilles fortsatt ofte som en potensiell samfunnstrussel. Vi ser det i mediedekning, i offentlige debatter. Og vi ser det tidvis også i hvordan justissektoren kommuniser. 

Mental Helse reagerte da Kripos i 2022 presenterte tall i en rapport som ga inntrykk av en dramatisk økning i vold begått av personer med alvorlige psykiske lidelser. 

Rapporten ble bygget på små tall og ga et mye mer dramatisk bilde enn datagrunnlaget egentlig viste. Likevel fikk dette stor oppmerksomhet. 

Politiet bruker nå ikke rapporten aktivt, men den lever fortsatt et liv der ute og blir referert til rett som det er. Når slike fortellinger gjentas over tid, påvirker de hvordan samfunnet tenker om psykisk sykdom. 

De påvirker hvordan risiko vurderes. 

De påvirker hvordan akutte situasjoner forstås. 

Og de kan påvirke hvordan politiet møter mennesker i krise. 

Når mennesker med psykiske lidelser først og fremst forstås gjennom et farlighetsnarrativ, øker risikoen for at kriser tolkes som trusler og møtes med kontroll fremfor kommunikasjon. 

Mental Helse er bekymret for denne utviklingen. 

Siden 2020 har syv mennesker med psykiske lidelser blitt skutt og drept av politiet i Norge. 

Hver enkelt hendelse er forskjellig. Men samlet reiser de et viktig spørsmål: 

Har politiet tilstrekkelig kunnskap om psykiske lidelser, krisereaksjoner og deeskalering? 

Vi er i tillegg urolige for utviklingen fordi politiet registrerer nøye hvorvidt et menneske bryter loven i psykisk ustabil tilstand, men fører ingen statistikk på hvor ofte politiet påfører skader eller utøver vold mot noen i behov av helsehjelp. 

Det betyr at vi har et detaljert kunnskapsgrunnlag om lovbrudd begått av mennesker med psykiske helseutfordringer, men langt mindre kunnskap om hva som skjer når disse menneskene møter politiet. Skal vi utvikle et bedre samfunnsvern og et bedre politi, må vi også lære av disse møtene. 

Kompetansen må styrkes 

Ikke fordi politiet skal bli helsepersonell, men fordi politiet stadig møter mennesker som er syke, redde, paranoide eller i alvorlig krise. Når mennesker er psykotiske, er de ofte forvirrede og skremte. De trenger trygghet og ro. 

De trenger mennesker som forstår hva de står i. 

Når politiet stadig møter mennesker i psykiske kriser, er kunnskap om psykisk helse ikke et spesialtema for noen få i politiet. Det må være en del av kjernekompetansen for fremtidens politi. 

De humanistiske verdiene som ligger til grunn for vårt demokrati, vår grunnlov og den høye tilliten til norsk politi, respekt for menneskeverdet, likeverd og rettssikkerhet, må også være synlige i møtet med mennesker som er syke. 

Mer kompetanse på psykisk helse og deeskalering vil ikke bare beskytte den enkelte. 

Det vil også gjøre politiets arbeid tryggere. 

Stigma, samfunnsvern og veien videre 

Det siste perspektivet handler om stigma. For stigma er ikke bare et holdningsproblem. Det er et samfunnsproblem. 

Stigma, ensomhet og utenforskap er kanskje den største belastningen for mange med psykiske lidelser. Den fører til isolasjon, utenforskap fra samfunn og arbeidsliv og dårligere sykdomsforløp. 

Mennesker som opplever skam og frykt søker ofte hjelp senere. Noen trekker seg unna tjenestene. Andre mister tilliten til systemet. Noen forsøker å håndtere psykiske plager med rusmidler. 

Og det er nettopp rus, ikke psykose alene, som er blant de viktigste risikofaktorene for vold vi kjenner. På den måten kan et feilaktig farlighetsnarrativ faktisk bidra til økt risiko. 

Ikke redusert risiko. 

Mental Helse mener derfor at politiet har en viktig rolle som kunnskapsbærer i samfunnet. Politiet har høy tillit, og det gir også et ansvar. 

Når politiet kommuniserer nyansert om psykisk sykdom, bidrar det til mindre frykt og mer forståelse. Når politiet møter mennesker med respekt, likeverd og kunnskap, styrker det tilliten. Og når tilliten styrkes, blir også samfunnsvernet bedre. 

Fremtidens politi bør: 

• ha mer kompetanse om psykiske lidelser og psykiske kriser, 
• ha sterkere opplæring i kommunikasjon og deeskalering, 
• arbeide tettere sammen med helse- og omsorgstjenestene, 
• bidra aktivt til å motvirke stigma og diskriminering, 
• og etablere bedre registrering og kunnskap om skader og maktbruk i møter mellom politi og mennesker i psykiske kriser. 

Hvis vi ønsker et tryggere samfunn, må vi møte psykose med kunnskap og menneskelighet, ikke med myter og frykt. Mennesker mister ikke sitt menneskeverd fordi de er psykotiske, ruset eller i krise. Tvert imot er det nettopp i slike situasjoner samfunnets verdier blir satt på prøve. 

Når mennesker er psykotiske, paranoide eller i alvorlig krise, møter de ofte verden med frykt. Hvis samfunnet svarer med mer frykt tilbake, forebygger vi verken vold eller tragedier. 

Fremtidens politi trenger derfor mer enn maktmidler. De trenger kunnskap, fokus på relasjoner og evnen til å deeskalere. 

Det er bedre for den enkelte. 

Det blir tryggere for politiet. 

Og det gir et sterkere samfunnsvern for oss alle.