Rusreform: helsehjelp – ikke mer straff
I dag var det muntlig høring i Justiskomiteen på Stortinget om lovendringer i rusreformen. Landsleder Ole-Marius Minde Johnsen holdt innlegg på vegne av Mental Helse og var soleklar i sitt budskap: «Fortsatt straffelinje vil skape mer stigma, mer frykt, økt utenforskap og mer mistillit.»
Her kan du lese hele hans innlegg til komiteen:
Tidlig innsats, mer forebygging, og hjelp fremfor straff. Slik ble den nye forebyggings- og behandlingsreformen lansert.
Det høres jo fint ut, men i praksis får vi nå en reform der mennesker med alvorlig rusavhengighet, ungdom i utsatte miljøer, og minoriteter – vil oppleve mer stigmatisering, ikke mindre.
Forebygging som virker
I likhet med mange andre ønsker Mental Helse mindre skadelig bruk av rusmidler, og at vi sammen kan skape et samfunn som gir støtte og hjelp, ikke mer straff og sanksjoner. Vi trenger endring. Vi kan ikke fortsette å gjøre mer av det som ikke virker. Hvorfor? Fordi Norge ligger på europatoppen i overdosedødsfall.
Forebygging har alltid vært nøkkelen til å redusere psykiske helseutfordringer. Vi vet at skadelig rusbruk og dårlig psykisk helse henger sammen. Helsefremmende tiltak og lavterskeltilbud må være tilgjengelig og åpne. Ungdom trenger et miljø som gir trygghet og fellesskap.
Mental Helses høringsuttalelse til utredningen som lå til grunn for lovforslagene fra regjeringen.
Men istedenfor legges lavterskeltilbud ned i kommune etter kommune.
Evnen til å se tiltak i sammenheng mangler. Man vedtar lover, som kommunene ikke kan følge opp fordi de ikke har penger, de har ikke folk med riktig kompetanse og de kutter i tilbud til ungdom. Så da blir enkleste utvei, å bruke straffesanksjoner, fremfor å investere i forebygging.
Riksrevisjonens rapport i 2024, som undersøkte tjenestetilbudet til mennesker med rus- og psykiske lidelser, viser at helse- og velferdstjenestene ikke fungerer.
Dette er alvorlig, og vi kan ikke utsette en sårbar gruppe for en justering av lovverk, når det de trenger er en helsetjeneste som fungerer.
Trussel om straff virker ikke
Det å motivere enkeltmennesker til behandling med trussel om straff, mener vi er kontraproduktivt. Vi må ha et behandlingsopplegg og samfunn som motiverer til å be om hjelp, og ikke forsterke stigma og frykt for å ta kontakt med helsetjenestene.
Regjeringen har det overordnede ansvaret for samhandling på tvers av sektorer. Verktøykassen som benyttes må være finansiert og ha juridiske rammer som ivaretar pasientenes helse. Brukermedvirkere må involveres, forebygging må prioriteres og det psykiske helsetilbudet må styrkes – ikke bygges ned.
Lovproposisjonen gjør heller ingen forskjell på selvmedisinering og annen bruk. Vi trenger åpenhet og nyanser – ikke én straffereaksjon for alle.
Ransaking, rusprøver og straff skaper avstand til hjelpetjenestene. Forebygging må handle om å skape møteplasser, lavterskeltilbud og bygge relasjoner. Ungdom trenger tillit og trygghet – ikke mer politi og tvangsmidler.
For å konkludere:
Mental Helse mener at en fortsatt straffelinje vil skape mer stigma, mer frykt, økt utenforskap og mer mistillit. Det vi trenger er en helsetjeneste som fungerer.
