Statsbudsjettet: Utfordringene i psykisk helsevern løses ikke i 2025

Perspektivmeldingen er tydelig på at vi må kutte i offentlige utgifter etter år 2030. Derfor må vi investere klokt i dag: – Vi er fremdeles mest opptatt av å reparere. Ikke så opptatt av å forebygge. Fortsetter vi på den måten, kan jeg trygt si at dette ikke kommer til å gå bra, sier landsleder Ole-Marius Minde Johnsen.

Mental Helse har deltatt på tre høringer på Stortinget i forbindelse med Statsbudsjettet 2025. I helse- og omsorgskomiteen har vi vært tydelige på at den tverrfaglige tilnærmingen til psykiske og fysiske helseproblemer må styrkes, samt at utredning av helseutfordringer skal ta utgangspunkt i hele mennesket. 

– Velferds- og helsetjenestene må organiseres slik at det lønner seg å samhandle til det beste for brukeren. Dette gjelder de ulike nivåene i helsevesenet, samt samordning mellom helse-, sosial- og velferdstjenester. For det er ikke gitt at alle trenger behandling av psykolog eller psykiater. Vi må ta i bruk flere og andre faggrupper som kan bidra for å forebygge psykiske helseutfordringer. Og vi må organisere det annerledes, peker Minde Johnsen på.

Innen psykisk helse er det høy gevinst med forebyggende helsearbeid. Både for den enkelte og samfunnet som helhet.

I helse- og omsorgskomiteen fremmer vi derfor 5 viktige saker:

1. Mental Helse ber komiteen om å nok engang be regjeringen følge opp Stortingets vedtak om å øke antall døgnplasser.
2. Tilskuddet til Verdensdagen for psykisk helse økes til 9,6 millioner kroner
3. Rask Psykisk Helsehjelp (RPH) bør bli et landsdekkende tilbud som finnes i alle kommuner, og tilbudet må inkludere økonomisk rådgivning og støtte.
4. «Psykisk helse i skolen» økes med 10 millioner kroner, og regjeringen vurderer å innføre YAM som et obligatorisk undervisningsprogram for alle skolelever.
5. Mental Helse ber komiteen om å øke tilskuddsordningen for hjelpetelefoner og chat med 20 mill. kroner slik at alle som henvender seg får svar og den hjelpen de trenger.

Sikre god samhandling på tvers

I arbeids- og sosialkomiteen har vi vært tydelige på at forebygging og god samhandling mellom de ulike instansene, som NAV, skolen, arbeidsplassen, helsetjenesten og frivilligheten, er nøkkelen for å at flere skal kunne stå i skole og arbeid.

Noen er for syke til å jobbe, men en del blir også sykere av å ikke jobbe. Arbeid kan være helsefremmende, viser forskning.  

– Aldri før har så mange unge stått helt utenfor jobb, skole eller annen aktivitet. Alarmklokkene burde ringe i alle sektorer. Vi er langt fra målet om et arbeidsliv der alle kan delta. Vi mener at det trengs et løft for å inkludere flere mennesker med helseutfordringer i arbeidslivet, og få dem tilbake når de faller ut. Det å være i jobb – litt eller mye – må i større grad sees på som en del av løsningen for mennesker med psykiske helseutfordringer, sier Minde Johnsen.

Samtidig er det viktig å ansvarliggjøre arbeidsgivere. Undersøkelser viser at det fortsatt er vanskelig å snakke om psykiske helseutfordringer på jobben.

I Arbeids- og sosialkomiteen foreslår vi derfor:

1. Regjeringen igangsetter et arbeid om at det stilles større krav til arbeidsgivere om psykisk helsefremmende arbeidsplasser, trygt arbeidsmiljø og mer systematiske tiltak mot mobbing og diskriminering i arbeidslivet.
2. Fribeløpet for kombinasjon av arbeidsinntekt og uføretrygd økes fra 0,4G til 1G.
3. Mål og virkemiddel om økt sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne må tilbake i IA-avtalen, når den nå skal reforhandles.

Foreldresupport redder liv

I familie- og kulturkomiteen har vi understreket viktigheten av vår telefon- og chattjeneste, Foreldresupport. Hver dag redder vi barn fra å bli utsatt for vold, og foreldre fra å bli voldsutøvere.

– Vi snakker med foreldre i dyp krise, og vi snakker om hvordan vi kan løse situasjonen. Vi får kobla på rett hjelp til rett tid. Det helt unike her, er at det hovedsakelig er den som har utøvd vold, som tar kontakt med oss på Foreldresupport. Bare for noen uker siden, fikk vi en to barns mamma på tråden. Hun var så sliten, så frustrert, at hun over tid hadde utviklet et mønster hvor hun holdt datteren på 4 år, hardt ned i madrassen, med ansiktet først, i flere minutter, forteller teamleder Ida Halvorsen Engelstad.

Statistikken viser en bekymringsfull økning av alvorlige henvendelser som gjelder vold i nære relasjoner, planer om drap og selvdrap. Dette er også i tråd med den utviklingen vi har sett hittil i år, med urovekkende mange gjennomførte partnerdrap.

– Foreldresupports veiledere opplever nå mye oftere enn før at de blir sittende alene med foreldre som sliter voldsomt i livene sine, og hvor det kan stå om liv, og om enkelte barns barndom. For å kunne være en døgnåpen og tilgjengelig tjeneste har vi behov for økte midler. Det er behov for minst 8 millioner kroner i bevilgning for å klare å holde døgnåpen tjeneste i 2025, sier Engelstad.

Les høringene