Flere i jobb – færre på trygd?
Torsdag 9. januar ble det gjennomført en høring i arbeids- og sosialkomiteen om stortingsmeldingen «En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd» (Meld. St. 33 (2023-2024)). Haakon Steen, nestleder i Mental Helse, holdt et tre-minutters innlegg hvor han trakk frem fire konkrete tiltak som kan bidra til å få flere mennesker ut i arbeidslivet.
Her er hele innlegget til Haakon:
I dag vil jeg snakke om de som ønsker å delta i arbeidslivet, men ikke har helse og overskudd til å være i 100 prosent arbeid. Tre av fire uføretrygdede jobber ikke i det hele tatt. Hvordan kan vi få flere i denne gruppen ut i arbeid?
Mange ønsker å gå ned i uføregrad, eller å prøve seg på full stilling. For en god del har reduksjon i uføregrad vært vellykket, og andre har kommet seg 100 prosent tilbake i arbeidslivet gjennom blant annet bruk av NAVs verktøykasse.
Men, de som etter ett år eller to erfarer at de ikke har helse til å arbeide så mye som de ønsket, har de siste 20 årene blitt møtt med rigide regler og økonomiske konsekvenser før de kan gå tilbake til redusert eller tidligere uføregrad. Det skremmer folk fra å prøve seg, de risikerer ikke trygden de har som trygghet i hverdagen.
Hva kan vi gjøre for å bedre vilkårene for arbeidstagere og arbeidsgivere?
Vi vil rette søkelyset mot fire helt konkrete tiltak:
- Fribeløpet for kombinasjon av arbeidsinntekt og uføretrygd må økes til minst 1G. Det lave fribeløpet gjør at mange uføre ikke får prøvd seg i arbeidslivet med en inntektssikring i bunn.
- Kombiner Rask Psykisk Helsehjelp med andre tilbud, f.eks. NAV. La det bli et reelt landsdekkende tilbud. Det vil bidra til at mennesker med lettere psykiske helseutfordringer kan komme seg raskere tilbake i jobb.
- Den første IA-avtalens mange tilretteleggingstilskudd var en god verktøykasse for arbeidsgivere som hadde arbeidstagere med mildere psykiske helseplager, eller som levde under pågående vanskelige forhold. Tilretteleggingstilskuddene må tilbake i ny IA-avtale.
- Fremsnakk psykisk helsefremmende arbeidsplasser, det er mange arbeidsgivere som er opptatt av helsefremming og nærværsarbeid. De må belønnes, og bruken av økonomisk støtte til arbeidsgivere som gir uføretrygdede muligheter, bør økes.
Vi står overfor en utfordring som berører oss alle, enten direkte eller indirekte. Psykisk helse er ikke bare et individuelt ansvar, men et samfunnsansvar.
Når dere skal vedta tiltak for en forsterket arbeidslinje: Tenk på de som står utenfor arbeidslivet. Arbeid gir tilhørighet, fellesskap, mestring og mening. Arbeidsfellesskap forebygger ensomhet, depresjon og mere psykisk uhelse.
Mental Helse er glade for at meldingen legger vekt på at psykisk helsehjelp må kombineres med arbeidsrettede tiltak. Vi trenger et tverrsektorielt samarbeid der helsevesenet, arbeidsgivere og NAV samarbeider mer for å gi folk mulighet til å arbeide eller å prøve seg ut i arbeidslivet uten rigide konsekvenser. Det gavner den enkelte og er samfunnsøkonomisk lønnsomt.
De aller fleste ønsker å bidra, da må vi legge til rette for det.
Frist for avgivelse av innstilling er 4. mars 2025. Du kan følge behandlingen av saken her.
Vil du lese mer om Mental Helses avgitte høringssvar kan du klikke her.
