Kjæresten skiftet kjønn: – Det har gjort oss sterkere

Det sa pang. Sommerfugler og fyrverkeri. Til tross for at de er rake motsetninger og at Maria har en tøff bagasje med traumer og psykiske lidelser, er det full klaff fra første stund. 

En dag forteller kjæresten at hun føler seg som en mann.   

– Skal du ha pikk?   

Det var det første hun spurte om da Vilander, som han nå heter, åpnet seg etter Pride-feiringen i 2018. Han orket ikke lenger å være den lukka personen som gjemte seg bak en fasade.     

– På den tiden er jeg overbevist om at jeg er lesbisk. Jeg har traumer etter forhold med menn, og tanken på at han er trans skaper forvirrende følelser i meg. Jeg blir mer opphengt i egen identitet og uttrykk, enn hans, forteller Maria.   

Endelig hadde hun truffet ei som forstår henne, som hun kunne vokse og heles med. At kjæresten skifter kjønn blir starten på en ny reise sammen.   

Men først, må vi spole litt tilbake. 

Barndom preget av mobbing   

 Maria Mindestrømmen (32) har tidligere vært aktiv i Skeiv Ungdom, og i Foreningen FRI i mange år, som styremedlem og lokallagsleder i Ålesund.  

Nå opptar Mental Helse store deler av tiden hennes. Maria sitter i styret i Bergen og ble valgt som fylkesleder for Vestland i vår.  

– Jeg har alltid vært svært engasjert og aktiv i flere verv samtidig, mens jeg sjonglerer skole eller jobb. Det er nok på grunn av ADHD-en. Jeg er impulsiv og har vansker for å si nei, sier hun lattermildt i andre enden av telefonen.    

ADHD-diagnosen har fulgt henne nesten hele livet. Hun ble utredet som niåring og startet på medisiner året etter.   

– Jeg har den hyperaktive versjonen, som er lettere å oppdage og mest vanlig blant gutter. Som barn slet jeg med å regulere følelsene mine og forstå sosiale kontekster. Jeg skjønte ikke lek og regler, og ble sett på som annerledes allerede fra 1. klasse. 

  Maria fikk god hjelp og tilrettelegging fra skolen og foreldrene, men hun opplevde at medelevene ikke var like nådige.  

– Jeg vokste opp på et lite sted i Hardangerfjorden, hvor alle kjenner alle og du raskt blir satt i bås. I tillegg er jeg prestebarn, noe som førte med seg en del stigma. Jeg ble mobbet og utestengt hele barndommen og ungdomstiden.   

Heldigvis fikk hun etter hvert noen gode venner. «Uttaforgjengen», kalte de seg.   

– Mobbingen har styrket meg i voksen alder, men det var veldig tøft å stå i det.   

Les også: Trosset frykten og skammen: – Åpenhet berger liv

Mørket tok overhånd 

De vanskelige årene setter dype spor: 

– Som 14-åring får jeg min første av flere psykoser. Jeg utvikler sosialangst, panikkangst og anstrengelsesastma. Kler meg kun i svart, skriver mye poesi, driver med selvskading og overspising. Så blir jeg suicidal.   

Jula 2008, da Maria er 16 år, gjør hun et indirekte forsøk på å ta sitt eget liv.   

– Jeg skrev brev og hadde planen klar. Jeg skulle hoppe fra klippa på badeplassen, lande skeivt og forsvinne i fjorden. Men da jeg stod der, kom dødsangsten. Jeg klatret ned igjen.     

Les også: Uten Mental Helse hadde jeg ikke levd i dag

Moren fikk vite om forsøket og noen måneder senere får Maria et korttidsopphold på ungdomspsykiatrisk avdeling i Bergen. Hun blir utredet for bipolar lidelse, men får ikke diagnosen.  

– Jeg har bare vært innlagt én gang, men burde vært det flere ganger. Månedene og årene som fulgte var en evig sirkel med sulting, overspising, selvskading, depresjoner, traumer, PTSD og psykoser. Jeg møter feil folk og har flere dårlige forhold.  

Etter videregående starter hun på Hardanger kunstskole og opplever sin hittil verste psykose. Den blir utløst av å se på en TV-serie om zombier. Plutselig er verden postapokalyptisk.   

– Jeg sov med kniv om natten, barrikaderte døren fra innsiden og hadde fluktbaggen og planen klar. Det var utrolig skummelt da, men nå i ettertid kan jeg heldigvis le av det. Zombie-angrep i Hardanger, liksom? Hvor absurd er ikke det!  

Vendepunktet  

I løpet av ungdomstiden finner Maria ut at hun er skeiv. Hun liker både gutter og jenter. 

Som ung voksen identifiserer hun seg som lesbisk og blir sammen med en kvinne. De bodde sammen i Ålesund et halvt årstid, før forholdet tok slutt.    

– I Ålesund følte jeg meg fanget. Jeg kjente ingen og var veldig syk. Vendepunktet kom da jeg møtte Vilander.  

De kom i prat på nettsamfunnet Gaysir, da Vilander fortsatt var kvinne, og fant raskt tonen. Kort tid etter møttes de tilfeldig etter et magikershow i Ålesund, hvor Maria jobbet.  

– Det var full klaff, så jeg inviterte han på date dagen etter. En måned etter ble vi sammen, smiler Maria, og fortsetter:  

– Han skulle være singel, få seg hund og jobbe. I stedet får han meg, en katt og to marsvin på kjøpet. Vi er stikk motsatte, men det er en av grunnene til at vi fungerer.  

I starten av forholdet var Maria fortsatt veldig syk, vintrene var preget av tunge depresjoner og sovevansker. Når hun er 25 år, blir hun utredet for bipolar type 2 på nytt.  

– Endelig falt brikkene på plass. Medisinen tar toppene av det verste og jeg kan fokusere på å bearbeide traumene. Jeg blir aktiv i Skeiv Ungdom og FRI, og blir med å starte Pride i Ålesund. Livet går fremover.  

Les også: Mental Helse på Oslo Pride: – Viktig med synlighet

Mens Maria beskriver seg selv som impulsiv og korttenkt, er Vilander langtenkt og stødig.   

– At han har troa på meg, løfter og støtter meg, har hatt mye å si for alt jeg har fått til og lykkes med. Uten ham vet jeg ikke hvor jeg hadde vært.   

En ny retning  

Maria og Vilander har nå vært sammen i åtte år, og gift i ett. I dag har de funnet seg til rette i Bergen, hvor de har fullført hver sine bachelorgrader.   

At Vilander kommer ut som trans to år etter de blir sammen, er en omveltning.   

– Det er et sjokk i starten, men det er ikke sårt. Jeg forstår mye av det han føler på. I hans prosess begynner jeg å reflektere mer over egen kjønnsidentitet, sier Maria og fortsetter:  

– Jeg identifiserer meg som androseksuell, som vil si at jeg er tiltrukket av det maskuline, uavhengig av kjønn. Jeg er også «gender fluid», og kan uttrykke meg både maskulint og feminint i perioder.    

Hun støtter ham i prosessen med å skifte navn, kjønn og behandling.    

– Vilander seglet gjennom «riksen», og det er nok fordi han er stabil og ikke har tilleggsdiagnoser. Prosessen er ikke like enkel for andre. Vi forstår frustrasjonen, og det er synd at det bare finnes en kanal.  

Paret har fått mye støtte fra venner og familie. Men ikke alle støtter valget til Vilander, og enkelte nekter å bruke hans nye navn.   

– Det har vært sårt, sier Maria.   

Rom for å være seg selv i Mental Helse 

Maria ble introdusert for Mental Helse i Ålesund, og var i en periode lokallagsnestleder og ungdomsrepresentant i fylkesstyret. I Bergen ble hun igjen aktiv i organisasjonen.   

– Jeg så raskt at det var rom for å være seg selv. Det er rom for sykdom, annerledesheten og dobbeltminoriteter. Jeg slipper å kjempe og måtte forklare lidelsene mine, for vi er alle i samme båt. Det er godt å kunne være åpen og dele erfaringer med andre.   

Maria har vært med på å bringe gjennomsnittsalderen ned som yngste medlem av fylkesstyret. I Mental Helse Bergen er alle unge, og det er et fargerikt styre.   

– Alle er skeive, og vi ser ting på en litt annen måte. Selv er jeg opptatt av mangfold og inkludering, skeive funkiser og dobbeltminoriteter. Jeg mener vi bør se til og invitere inn andre skeive organisasjoner for å se på hvordan Mental Helse kan bli bedre på skeiv politikk.   

Neste år er planen at Mental Helse Bergen deltar på Pride.   

– Som en åpen og inkluderende organisasjon er det viktig at vi går foran med et godt eksempel. Vi har stor påvirkningskraft og må henge med i tiden. Ikke minst har vi mange skeive medlemmer og støttespillere. 

Les også: Mental Helse deltar på Oslo Pride

– Vi må samarbeide med skeive organisasjoner 

Mental Helse er bygd på en bevegelse som ikke lengre kunne akseptere undertrykkelse og bli fratatt rettigheter på grunn av vår psykisk helse.  

Motstand for å bli akseptert, oppleve meningsfulle liv og anerkjennelse i samfunnet, er akkurat det samme den skeive bevegelsen over tiår har stått i.  

– Den kampen Mental Helse og skeive organisasjoner har tatt, og fortsatt tar, har hatt stor betydning for veldig mange mennesker. Det handler om kunnskap, bryte stigma og skape et inkluderende fellesskap. Den jobben klarer vi ikke alene, derfor er det viktig at Mental Helse samarbeider med organisasjoner for å nå våre mål om endring, sier landsleder Ole-Marius Minde Johnsen.  

Han er stolt og glad for at Maria har engasjert seg i Mental Helse:  

– Hennes historie, og at hun vil dele den, vet jeg vil sette spor. På den måten skaper vi mer åpenhet om psykisk helse, og viser at det er mulig å være en del av samfunnet uavhengig av identitet.