Statsbudsjett 2025: Vestre legger lista for høyt

Helseminister Vestre skaper høye forventninger til en allerede presset helsetjeneste. Det er mye bra i forslag til statsbudsjett for 2025, men de store utfordringene når det gjelder psykisk helsevern blir likevel ikke løst.

– Hvordan ser helseministeren for seg at kommuner med underskudd på 10 milliarder kroner i år skal kunne styrke det psykiske helsetilbudet? Lavterskeltilbud er fremdeles ikke lovpålagt og er det første som forsvinner når kommunene skal prioritere. 150 millioner til å styrke lavterskeltjenester, i form av “frie midler”, er som å kaste penger inn i et sort hull, konstaterer landsleder Ole-Marius Minde Johnsen.

Vi ser allerede eksempler landet rundt at lavterskeltilbud er i ferd med å reduseres betydelig eller avvikles.

– Regjeringen utreder nå om lavterskeltilbud i kommunene skal lovfestes. Det er en halv seier for Mental Helse, slår Minde Johnsen fast. Hvis det ikke lovfestes, så blir det heller ikke prioritert.

Ingen reell økning i døgnplasser

Regjeringen anser at vedtaket om å øke antall døgnplasser fra Stortinget er fulgt opp. Problemet er at Regjeringen henviser til oppdragsdokumentene til sykehusene, og ikke til faktiske tall:

– Det er vanskelig å se sammenhengen mellom det helseministeren sier, og det sykehusene faktisk gjør. I praksis kan sykehusene øke døgnplasser med 0,1% og målet anses nådd, uten at det er til det beste for pasientene, viser Minde Johnsen til.

Hva med allmenpsykiatrien?

Det er satt av 45 millioner kroner til ulike former for vurderingssamtaler for voksne i tidlig avklaringsteam i psykisk helsevern, noe Mental Helse er positive til. Regjeringen viser selv til erfaringen med tidlige vurderingssamtaler for barn og unge, og det er trolig at det vil ha gode resultater også for voksne.

– Videre er det et svært positivt med egenandelsfritak i psykisk helsevern for de opp til 25 år, men det hjelper lite hvis kapasiteten ikke er der. Det satses betydelig på sikkerhetspsykiatri og ambulante sikkerhetsteam, men hvor skal disse midlene tas fra? Utfordringen er at kapasiteten i allmennpsykiatri blir redusert, og for mange kommer hjelpen for sent. Flere blir så syke at det fører til innleggelser i akutt, psykose- og sikkerhetsposter, understreker Minde Johnsen.

Mer byråkrati skaper unødig merarbeid

At tilskuddsordningene til hjelpetelefonene legges om er positivt, men det legges ikke opp til en økning. Tjenestene under denne ordningen opplever et stort trykk og klarer ikke å svare alle som trenger hjelp.

– Mental Helses svartjenester er en førstelinje for mennesker som har det vanskelig, og er ukentlig i kontakt med nødetater og politi for å avverge akutte selvmordsforsøk. Når det står om liv er det helt avgjørende at du kommer igjennom og ikke blir stående i kø, sier Minde Johnsen.

Derfor bør tilskuddsordningen for hjelpetelefoner og chat økes betraktelig i statsbudsjettet.

Tilskuddsordningene for bruker- og pårørendeorganisasjoner bør også økes og ikke minst forenkles. Det er derimot positivt at tilskuddene blir flerårige. Det skaper forutsigbarhet og trygghet, men samtidig øker forventningsnivået til rapporteringen.

– Vi ønsker å påpeke viktigheten av at rapporteringskravene knyttet til tildeling av midler ikke blir så omfattende og arbeidskrevende at de påfører organisasjonene store ekstrakostnader, spesielt når det gjelder regnskapsførsel og revisjon, sier Minde Johnsen.

Vi må i tillegg ha på plass regelstyrt momskompensasjon, øke skattefradragsgrensen på gaver til frivillige og ideelle organisasjoner, og gi mer av de offentlige tilskuddene som driftsmidler.

Andre viktige saker for Mental Helse

Selvmordsforebygging – 18, 1 millioner er for altfor lite for å forebygge selvmord. Ikke siden 1988 er det registrert flere selvmord i Norge enn i 2023 – 693 tapte liv. I tillegg øker alkohol- og narkotikautløste dødsfall. Minst 100 millioner må settes av for å oppfylle regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord, og deler av det bør brukes på forebyggende programmer for skolen, slik som YAM. Et program som store deler av fagmiljøet og det Nasjonale Forumet for selvmordsforebygging anbefaler.

Psykisk helse i skolen – avspises med 13 millioner. Tilskuddet ble nesten halvert i fjor, fordi regjeringen ønsker å satse på en kompetansepakke for folkehelse og livsmestring. En pakke som først er klar høsten 2026. Dagens unge fortjener bedre. Siden oppstart i 2007 har for eksempel Venn1, ungdom og psykisk helse, besøkt over 12.000 klasserom i Norge. Tilbakemeldingene fra skolene er svært gode og flere bestiller kurs år etter år. Men med dagens nivå på tilskuddene må vi si nei til veldig mange skoleklasser.

Verdensdagen for psykisk helse får ingen reell økning, på tross av at regjeringen selv sier at kampanjen har «høy måloppnåelse». Regjeringen satser derimot på ABC-kampanjen – tilskuddsordning for fylkeskommunene, og lager dermed en ny folkehelsekampanje som bygger på samme faglige grunnlag som Verdensdagen for psykisk helse.

Foreldresupport – med en bevilgning på 6 mill vil denne tjenesten ikke klare å holde døgnåpent. Foreldresupport er en viktig tjeneste for foreldre, og tar imot ca. 1000 henvendelser i måneden. Det er et døgnåpent, gratis og anonymt lavterskeltilbud for alle med ansvar for barn under 18 år. Vi ba i mai 2024 barne- og familieministeren som å doble tilskuddet, men er ikke blitt hørt.