Statsbudsjettet 2025: – På tide å levere 

Regjeringen har gjennom tre år fått mange rapporter og råd fra utallige ekspertutvalg. Nå er det eksamen. Forslag til statsbudsjett 2025 som blir lagt frem 7. oktober vil vise om regjeringen har lyttet til alle rådene de har fått. 

– Vi har høye forventninger til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025. Opptrappingsplanen for psykiske helse har gode tiltak, men 3 milliarder over 10 år er langt ifra nok. Tiltakene må følges opp i statsbudsjettet. Urovekkende mange unge står nå helt utenfor skole, jobb eller annen aktivitet – en utvikling vi må snu. Det haster å forebygge, og vi må starte tidlig, sier landsleder Ole-Marius Minde Johnsen.  

Flere behandlingsplasser og tilpasset pasientforløp 

Opptrappingsplanen for psykisk helse skal sikre et likeverdig tjenestetilbud i hele landet, helhetlig pasientforløp i spesialisttjenesten, bedre samhandling og et døgntilbud som møter behovet.  

– Det er strikk i strid med det som faktisk skjer i helseforetakene, med budsjettkutt, nedleggelse av døgnplasser og DPS-er, færre behandlingsalternativer og manglende insentiver for forebyggende tjenester i kommunene. Vi forventer handling. Tiltakene fra Opptrappingsplanen må følges opp i statsbudsjettet. Det må etableres flere behandlingsplasser i akuttpsykiatrien og døgnplasser for frivillig behandling, slår Minde Johnsen fast.  

Mental Helse er svært positive til målet om at barn og unge med behov for psykisk helsehjelp vil få et integrert tilbud på ett nivå. Dette må også bli etablert i behandlingen av voksne og eldre.  

Videre må samhandlingsavtalene mellom helseforetakene og kommunene innenfor psykisk helse må følges opp. Vi forventer også en økt bevilgning til Rask psykisk helsehjelp, for å kunne redusere lange ventetider og gi et likeverdig tilbud i alle kommuner. 

Forutsigbare rammer og stabil finansiering

Regjeringen må sikre forutsigbare rammer, stabil finansiering og politisk støtte til frivillig og ideell sektor.

– Dette gjøres best ved å innfri løftet om regelstyrt momskompensasjon, øke skattefradragsgrensen på gaver til frivillige og ideelle organisasjoner, utlyse mer offentlige tilskudd som flerårige avtaler, gi mer av de offentlige tilskuddene som driftsmidler og mindre offentlige tilskudd som prosjektmidler, sier Minde Johnsen.

Tilskuddsordningene må styrkes – behovet er enormt

– Med over 360.000 henvendelser i 2023, er vi Norges største døgnåpne lavterskel hjelpetilbud, med både telefon og chat-tjeneste. Vi har ca. 30 samtaler om selvmord daglig og avverger akutte selvmordsforsøk hver uke. I fjor opplevde vi det høyeste selvmordstallet på over 30 år.

På tross av stor pågang klarer vi ikke å besvare alle henvendelsene vi får. Derfor må tilskuddsordningen «Rådgivnings-, støtte- og veiledningstjenester innen psykisk helse, rus og vold» styrkes betraktelig og rettes inn mot etablerte og velfungerende tjenester.

Det er også på høy tid at tiltakene i regjeringens handlingsplan for selvmordsforebygging iverksettes, og at tiltak som er forskningsbaserte og som faktisk virker blir prioritert.  

Mental Helse har flere ganger påpekt at det må settes av 100 millioner kroner i året over statsbudsjettet for å realisere målene i handlingsplanen for selvmordsforebygging. 

– Vi forventer økt satsing på forebyggende tiltak rettet mot barn og unge. Helse- og omsorgsdepartementet må gå sammen med Kunnskapsdepartementet om en løsning for å finansiere forebyggende skoleprogrammer, som YAM. Alle ungdoms- og videregående skoler skal kunne gjennomføre selvmordsforebyggende kurs.

Tilskuddsordningene til frivillige bruker- og interesseorganisasjoner innenfor rus og psykisk helse må styrkes. Alle innbyggere må få tilgang til lavterskel tilbud og møteplasser.  

Styrking av Foreldresupport

Telefon – og chattetjenesten Foreldresupport er et forebyggende tiltak for å styrke bekjempelsen av vold og overgrep i nære relasjoner.

Det har vist seg både viktig og riktig å etablere dette tilbudet. Antallet henvendelser har gått i været, og har i 2024 vært på mellom 800 og 900 per måned.

– Foreldresupport sine veiledere opplever nå mye oftere enn før at de blir sittende alene med foreldre som sliter voldsomt i livene sine, og hvor det kan stå om liv. Vi vet at liv kunne ha gått tapt uten Foreldresupport, som har avverget både drap på barn, partner og selvmord, sier Minde Johnsen.

I mai ba Mental Helse om en dobling av budsjettet i et brev til barne- og familieminister Kjersti Toppe.

– Etterdønningene etter koronapandemien, i kombinasjon med dyrtid, store kriser, krig i våre nærområder og generell usikkerhet blant annet som følge av svært mye informasjon på nett, har bidratt til en stor belastning og mye usikkerhet hos mange foreldre. Dette merker vi hver eneste dag. Å styrke lavterskeltilbudene vil kunne avlaste andre, og langt dyrere tilbud, og ikke minst kan det redde liv.

Flere arbeidsretta tiltak  

Det trengs et løft for å inkludere flere mennesker med helseutfordringer i arbeidslivet. Antallet unge uføre har doblet seg på 10 år og 1 av 5 står utenfor arbeidslivet, ifølge NAV.

– Det å være i jobb – litt eller mye – må i større grad sees på som en del av løsningen for mennesker med psykiske helseutfordringer. Vi har sett gode resultater av individuell jobbstøtte (IPS), men dessverre har ordningen vært for lite utbygd. Derfor er vi svært positive til at regjeringen nå vil videreføre og bygge ut bruken av IPS. Dette venter vi å se statsbudsjettet for 2025.  

Dagens regelverk for fribeløp og avkorting mot arbeidsinntekt for uføretrygdede, er ikke godt nok. Mental Helse foreslår at fribeløpet økes til 1G. Det skal sikre at mennesker på uføretrygd ikke blir straffet økonomisk for å jobbe.  

– Vi er positive til de tiltakene som arbeidsministeren foreslår i Arbeidsmarkedsmeldingen. Vi må forbedre og forsterke samarbeid på tvers av sektorer for å inkludere flere i arbeidslivet, avslutter Minde Johnsen.