God jul – men ikke til alle – hilsen Stortinget

De siste ukene før juleferien har Stortinget rukket å behandle og vedta opptrappingsplanen for psykisk helse, og vedtatt helse- og omsorgsbudsjettet for 2024. Det er interessant å følge debattene og ikke minst se hva de klarer å bli enige om.

Psykisk helsevern blir snakket opp på politisk nivå, men bygges ned av helseforetakene. Stortinget har nå vedtatt to ganger å stanse nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern, en gang våren 2021 og nok engang forrige uke under behandlingen av opptrappingsplanen for psykisk helse. Likevel bygges det ned. Bare de siste to årene har det forsvunnet 99 døgnplasser. Det er så man nesten ikke tror det.

Medisinfrie tilbud legges ned

Og medisinfrie tilbud som nå trues med nedleggelse, ble ikke nevnt med et ord i behandlingen av helse- og omsorgsbudsjettet. Helseminister Kjerkol mener selv at «Medisinfritt tilbud har en naturlig plass i moderne, pasientrettet psykisk helsetjeneste. Det er et viktig bidrag til økt egenmestring, og for å redusere unødig bruk av psykofarmaka. Videre utvikling bør skje i nær dialog mellom fagmiljøene, brukerne og pårørende.» Den dialogen ser vi frem til. For pasientene vil ha det, og mange fagmiljøer vil ha det. Vi trenger alternativer og vi trenger valgfrihet for pasientene.

Over hele landet roper kommunene ut om stram økonomi, og lavterskeltilbud innenfor psykisk helse blir lagt ned eller kuttet mange steder. Det hjelper lite med de 150 millionene i kommunerammen som skulle gå til lavterskeltilbud, dog ikke øremerket, når kommunene ikke finner plass til forebygging av psykisk helse i kommunebudsjettet.

Øremerking på statsbudsjettet – kun for utvalgte

I fjor mistet Mental Helse Hjelpetelefonen øremerkingen på statsbudsjettet og måtte over på søknadsbasert tilskuddsordning. Det har vi klart, men ikke uten nedbemanninger og kutt. Regjeringen har til tross for sin gjennomgang av tilskudd til navngitte mottakere, funnet rom for noen på statsbudsjettet for 2024. Hvorfor skal ikke alle over på søknadsbaserte ordninger? Hvorfor blir noen skjermet? Det fremstår svært lite prinsipielt, som regjeringen var opptatt av å bruke som argument for å fjerne en rekke organisasjoner og hjelpetilbud fra statsbudsjettet. Ikke bare våre tjenester.

Kampen om midlene blir stadig hardere. Innretningen for hva tilskudd skal brukes til strammes inn gjennom strenge, og til dels kompliserte kriterier fra direktoratene. Vi opplever at vi i mindre grad kan utvikle tilbud som medlemmene etterspør og som kan vare over tid. Det meste skal være prosjektbasert og tidsavgrenset. Og hva betyr det? Jo, midlertidige ansettelser. Stikk i strid med regjeringens politikk. Hva med å satse på tiltak som faktisk virker over tid?

Kampen for YAM

Da kan vi glede oss over at opposisjonen på Stortinget med Høyre i spissen har foreslått å øremerke midler til YAM (Youth Aware of Mental Health) på statsbudsjettet. Det hadde de muligheten til i 8 år mens de satt i regjering, men velger å gjøre det nå. Vi er glade for det, men hvorfor måtte det ta så lang tid? Regjeringen Solberg la i 2020 frem handlingsplan for forebygging av selvmord, og der var YAM nevnt som et viktig tiltak, men det fulgte ingen budsjettmidler med. YAM er også anbefalt av et samlet fagmiljø, inkludert Nasjonalt forum for selvmordsforebygging.

Så det som faktisk skjer nå, er at selv om både regjering og storting er opptatt av å snakke om forebygging av psykisk uhelse, så kutter de i «psykisk helse i skolen» og andre tilskuddsordninger. Halvparten av alle unge med psykiske helseutfordringer søker ikke hjelp og nesten en av ti har jevnlig selvmordstanker. Da må vi i det minste kunne bidra med forebygging som virker på den arenaen hvor de tilbringer mesteparten av livet sitt – på skolen.

God jul – men ikke til alle – hilsen Stortinget.